Valget 2013: Partienes boligpolitikk

Her er forskjellen på Ap og Høyre

Hvis du eier bolig, bør du lese dette. Det går en klar linje mellom blått og rødt i boligpolitikken.

BOLIGVALGETS KVAL: For deg som er opptatt av blant annet arveavgift og formuesskatt, har det betydning hvilket parti du velger. Foto: FOTO: ThinkStock

Alexander Berg

Sist oppdatert 29/04 2017

Nå er det bare en liten uke igjen til stortingsvalget. Kanskje har du allerede bestemt deg, men om du fortsatt er tvilende kan denne guiden være til hjelp. Har du for eksempel irritert deg over dokumentavgiften, er det Venstre og Fremskrittspartiet du skal stemme. Gir derimot arveavgiften deg dårlig nattesøvn, så skal du legge stemmeseddelen din i en blå postkasse. Men om sosial boligpolitikk er ditt fokus, bør du plukke med deg en stemmeseddel fra de rødgrønne.

Og dersom du er en av de 750 00 som ifølge NRK ennå ikke har bestemt seg, og er særlig opptatt av blant annet arveavgift og formuesskatt, gir vi deg under en guide til partienes boligstandpunkter.

Det går et tydelig skille i partiprogrammene når det gjelder skatte- og avgiftsinnretningen i boligpolitikken. Særlig er det formuesskatten og arveavgiften som skiller. De nåværende regjeringspartiene vil alle beholde disse to postene slik de er. Begrunnelsen baserer seg blant annet på en fordelingsargumentasjon.

- Hovedpoenget er at arveavgiften er en del av det omfordelende skattesystemet vi har i dag. Statistikken viser at å fjerne arveavgiften i størst grad vil komme de med høyest inntekt til gode, forklarer finanspolitisk talsperson i SV, Geir-Ketil Hansen, overfor klikk.no.

Med unntak av Kristelig folkeparti, ønsker de borgerlige klare endringer. KrF vil beholde formuesskatten slik den er i dag.

- Våre prioriteringer er å gi lettelser for næringslivet, fordi dette bidrar til å skape arbeidsplasser og holde virksomheter i gang, utdyper politisk rådgiver i Kristelig Folkeparti, Erlend Kjærnsrød, overfor klikk.no.

- Og da har vi valgt ikke å gå inn for å fjerne formuesskatt og arveavgift på for eksempel bolig.

Politikkguide

I tabellen under har vi gjort en sammenstilling av de enkelte partienes standpunkter når det gjelder viktige områder innenfor boligpolitikken.

	^Formuesskatt	Annonsørinnhold Dette er årets lekreste festkjoler ^{Eiendomsskatt}	^Arveavg.	^BSU	^{Ligningsverdi}	^Dokumentavg.	^Rentefradrag
^Ap	^{Vil beholde formuesskatten slik den er.}	^{Vil la den fortsette å være en fri, kommunal skatt.}	^{Ingen endring.}	^{Ingen endring.}	^{Ingen endring.}	^{Ingen endring.}	^{Ingen endring.}
^SV	^{Vil beholde formueskatten, og gjøre den mer progressiv. Vil fjerne skattefordelen i formuesberegningen for bolig nummer to.}	^{Vil øke kommunenes frihet til å sette eiendomsskatt, og gjøre den progressiv.}	^{Ingen endring.}	^{Ingen endring.}	^{Øke formuesverdien på bolig nr. to.}	^{Ingen endring.}	^{Vil beholde ordningen, men ønsker en gjennomgang med mål om å dempe prispresset og bidra til et mer rettferdig boligmarked.}
^Sp	^{Vil øke bunnfradraget for formuesskatt fra dagens 870.000 kroner til 2,5 millioner.}	^{Vil videreføre muligheten til utskriving av eiendomsskatt som en lokal, kommunal skatteform uavhengig av det kommunale inntektssystemet.}	Annonsørinnhold Julekalenderne mannfolk ønsker seg i år ^{Øke fribeløpet.}	^{Styrke BSU-ordningen, slik at man kan spare minst 50 000 kroner i året og 500 000 kroner totalt.}	^{Ingen endring.}	^{Ikke prioritert.}	^{Vil trappe ned rentefradraget.}
^H	^{I perioden 2013 til 2017 vil Høyre trappe ned formuesskatten ved å heve bunnfradraget til mellom 20 mill. kroner og 25 mill. kroner, og redusere satsen fra 1,1 prosent til 0,5 prosent.}	^{"I dag blir kommuner som ikke har innført eiendomsskatt straffet av staten ved at de ikke kan tildeles skjønnsmidler. Denne overstyringen vil Høyre fjerne."}	^{Ønsker å fjerne den i løpet av to år.}	^{Maksbeløpet dobles til 300 000 kroner og årlig sparebeløp heves til 25 000 kroner. I tillegg heves skattefordelen fra 20 prosent i statsbudsjettet til 28.}	Annonsørinnhold SLÅ TIL: Her kan du sikre deg ulltøy på tilbud ^{Ingen endringer fra dagens nivå på 50%.}	^{Ikke prioritert.}	^{Ingen endring.}
^FrP	^{Avskaffe dagens formueskatt.}	^{Vil fjerne kommunenes rett til å kreve eiendomsskatt.}	^{Fjerne den.}	^{Ønsker å heve grensene for både årlig beløp og totalbeløp.}	^{Ønsker ikke økninger av ligningsverdi, men vil ha økning i fradrag slik at nesten ingen får formuesskatt.}	^{Fjerne den.}	^{Ingen endring.}
^V	^{Redusere og på sikt fjerne formuesskatten.}	^{Ingen endring.}	^{Fjerne den.}	^{Øke beløpsgrensene til hhv 30.000 årlig og totalt 300.000 kroner, og øke skattefradraget fra 20 til 28 prosent.}	^{Ingen endringer fra dagens nivå på 50%.}	^{Redusere den.}	^{Ingen endring.}
^KrF	^{Ingen endringer.}	^{Øke kommunenes muligheter til å innføre og selv tilpasse eiendomsskatt og annen lokal beskatning, blant annet for å ivareta sosiale hensyn.}	^{Ingen endring.}	^{Øke BSU-grensen til 300 000 kroner, sette maksimalt sparebeløp per år til 30 000 kroner, sette skattefradraget til 30 prosent av årlig spart beløp, og endre maksalderen fra 33 til 35 år.}	^{Ingen endring.}	^{Utrede ny ordning med sikte på å fjerne dokumentavgiften ved kjøp av bolig}	^{Ingen endring.}
^MDG	^{Vil gjøre formueskatten mer progressiv, med marginalsats på 3 % for de største formuene og et minstefradrag på 30G per person (kr. 2.463.660 i 2012).}	^{Se den i sammenheng med formuesskatten, f.eks ved å kutte ut den kommunale eiendomsskatten til fordel for en utvidet samlende formueskatt der en viss andel går til kommunen på samme måte som for dagens inntektsskatt.}	^{Fjerne den.}	^{Vil heve taket for BSU-ordningen til 4G (kr. 328.488 i 2012).}	^{100 % ligningstakst for alle skatteobjekter unntatt bolig nr én, som skal lignes etter dagens modell.}	^{Ikke prioritert.}	^{Begrense retten til rentefradrag, slik at hver skatteyter bare får fradrag for lån opp til 20G (kr. 1.642.440 i 2012).}
^Rødt	^{Nytt skattetrinn, som innebærer en fordobling av skatten for formuer over 10 millioner.}	^{Ønsker en kommunal eiendomsskatt med en sosial profil, bl.a. ved hjelp av store bunnfradrag.}	^{Ingen endring.}	^{Vil legge om ordningen, fra å være en omplassering av oppsparte midler for bedrestilte til å være et bidrag til en sosial boligbygging.}	^{Ønsker en gradvis opptrapping til 100 prosent av markedsverdi for bolig nr. 2.}	^{Ikke prioritert.}	^{Endre rentereglene slik at fradrag gis på opp til kr. 100 000,- i årlige renteutgifter, eller opp til 3 millioner i investeringer. De økte inntektene for staten brukes til sosial boligbygging.}

Boligpolitikk viktigere for ungdom

Daglig leder i Huseiernes Landsforening, Peter Batta, sier til klikk.no at det naturlig nok må være opp til den enkelte hvor mye vekt han eller hun legger på boligpolitikken i sitt partivalg.

- Men boligen er den største investeringen de aller fleste av oss foretar og vi betaler en rekke skatter og avgifter for boligen, fra vi etablerer oss til arveavgiften overtar, utdyper han overfor klikk.no.

- For ungdom og nyetablerere vil kanskje boligpolitikk være viktigere enn for veletablert huseiere, blant annet på grunn av høye boligpriser, BSU, egenkapitalkrav og bostøtte.

Til Budstikka.no råder Selvaag-sjef Bård Schumann de unge velgerne til å stemme på de partiene som vil forenkle byggeforskriftene. Bakgrunnen er det de mener er fordyrende byggeforskrifter som særlig rammer de unge.

- Hvert enkelt krav er sikkert fint, men til sammen blir dette alt for massivt og kostnadsdrivende, og det er bare én gruppe dette går ut over til sist, og det er boligkjøperne, uttaler han til nettstedet.

Arveavgiften

I årets valgkamp har både arveavgiften og formuesskatten fått stor oppmerksomhet, og det har blant annet Skattebetalerforeningen merket.

- Arveavgiften dominerer blant de spørsmålene vi får fra våre medlemmer, forteller fagsjef i foreningen, Gry Nilsen.

De som ønsker å beholde avgiften argumenterer blant annet med at den har en positiv omfordelingseffekt.

"En som mottar arv, blir tilført verdier og vil dermed få større formue. Det er de med høyest inntekt og høyest formue som mottar mest arv og gaver, og som betaler mest arveavgift. Arveavgiften bidrar derfor til en jevnere formuesfordeling i samfunnet", skriver Arbeiderpartiet på sine sider.

Høyre har det motsatte synet på hvem som blir rammet når argumenterer for fjerning av avgiften.

"Arveavgiften rammer urettferdig og rammer sterkest de som har lave og vanlige lønnsinntekter. For flere oppleves det som dypt urettferdig når de arver det som har vært barndomshjemmet eller familiehytta i generasjoner, å måtte betale en avgift for det. I verste fall kan arveavgiften være det som gjør at eiendommen må selges", skriver de på sine nettsider.

Professor Jarle Møen ved Norges Handelshøyskole (NHH) mener at spørsmålet omkring hvor lite eller mye arveavgiften belaster en privatøkonomi, blant annet kan løses ved endring av reglene.

- Eksempelvis kan det være mulig å la arveavgiften ligge latent på en eiendom til den omsettes utdyper han overfor klikk.no.

MANGE HENVENDELSER: I disse valgtider ringer det mange til Skattebetalerforeningen og fagsjef Gry Nilsen med spørsmål om arveavgiften. Foto: FOTO: Bo Mathisen

STUDENTBOLIG: Mange studenter må ta til takke med midlertidige løsninger før de finner en permanent studentbolig.

- Studentene presser leieprisene opp

Danker ute andre som er på boligjakt.

- Spørsmålet om størrelsen på arveavgiften er derfor først og fremst et spørsmål om avveiingen mellom beskyttelsen av privat eiendomsrett, omfordeling og effektivitetshensyn.

Møen mener videre at dersom man ønsker å benytte arveavgiften som et omfordelingsinstrument, vil den mest sannsynlig være treffsikker og ha små negative virkninger på økonomien.

- Ser man spesifikt på bolig skyldes mye av forskjellen på hva folk arver at prisutviklingen har vært svært forskjellig i ulike områder. Man kan derfor argumentere for at det er rettferdig at deler av disse gevinstene omfordeles, og en slik omfordeling vil neppe redusere folks vilje til å spare i vesentlig grad. Det gjør arveavgiften til et attraktivt virkemiddel for partier som ønsker omfordeling.

Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) ble det i 2012 innbetalt drøyt 1,6 milliarder i arveavgift. Den totale skatteinngangen er på rundt 850 milliarder.

- Vårt utgangspunkt er at arveavgiften bør fjernes, men vi er bekymret for hva som eventuelt vil erstatte den senere, sier Gry Nilsen.

- For det er uklart hva som vil komme i stedet. Blant annet frykter vi at arveoverdragelser i næringssammenheng kan utløse en skattebyrde som er større enn hva arveavgiften ville vært, fordi man vil kunne få en gevinstbeskatning.

Formuesskatten

Også i formuesskatten følger skillelinjene en blårød stripe, og som for arveavgiften er det argumentene omkring rettferdiget som skaper skillene. Blant annet frykter SV at en fjerning av formuesskatten vil trekke viktige milliarder ut av velferdssystemet.

"Hvis vi fjerner formueskatten, vil forskjellene i Norge øke kraftig, og vi vil ha over 15 milliarder kroner mindre til velferd", skriver de på sine sider.

HUSK Å SIKRE DEG: Hvis du tenker på å leie ut en bolig er det viktig å være klar over dine rettigheter og plikter. Husk skriftlig kontrakt og utkastelsesklausul, er rådet fra Huseiernes landsforbund.

I verste fall blir du ikke kvitt leietageren

Utleietabbene du må unngå.

På borgerlig side er det hensynet til næringslivet og verdiskapingen som dominerer argumentasjonen. Venstres utgangspunkt er å gi skattelette til dem som har minst.

"Derfor vil Venstre at formuesskatten reduseres ved en gradvis økning av bunnfradraget", skriver de på sine sider, og sier videre at på sikt bør formuesskatten fjernes.

Formuesskatten bidrar ifølge SSB med rundt 15 milliarder inn i statsskatten, noe som tilsvarer knappe to prosent av den totale skatteinngangen.

BSU

Den vanskelige situasjonen for førstegangsetablerere er også noe som opptar boligpolitkerne. Partiet Rødt ønsker blant annet en helt nye boligsektor som ikke reguleres av markedskreftene. De kaller den for boligsektor III.

"I tillegg til at vi trenger en sterkere ikke-kommersiell leiesektor mener vi det er rom for en tredje sektor: en eiesektor utenfor markedet", skriver de i sitt program.

Ett av de momentene flere av de andre partiene trekker frem i denne sammenheng som et boligpolitisk instrument, er BSU-ordningen. Og her går det ingen skarpe skillelinjer mellom blokkene.

BOLIGKJØP: Forbrukerrådet mener den lovpålagte budfristen er for kort. Et godt forarbeide sikrer at du ikke legger inn et bud du ikke har økonomi til.

- Det bør gå et døgn før første bud

Det vil tjene både kjøper og selger, mener Forbrukerrådet.

Senterpartiet tar for eksempel til orde for en betydelig økning i grensene, mens deres regjeringspartner, Arbeiderpartiet, ikke ønsker noen endring. Deres argument er at en økning av sparebeløpene ikke vil ha den nødvendige effekten.

"Bare litt over hver fjerde i aldersgruppen 17-33 år sparer i BSU-ordningen. Av disse igjen er det bare 9 prosent som klarer å fylle opp BSU-kontoen. Fordi så få BSU-brukere når maksgrensen vil ikke en økning hjelpe de som trenger det mest, bare de som allerede har høy inntekt, og mye penger å sette av", argumenterer de i sitt program.

Kristelig Folkeparti mener på sin side at BSU vil være et godt boligpolitisk instrument og tar til orde for en økning av sparegrensene, skattefradraget og maksalderen for når sparingen må avsluttes. I sitt partiprogram skriver de at "KrF vil at flere unge, enslige og vanskeligstilte skal ha mulighet til å komme inn på boligmarkedet", og i den sammenheng nevner de BSU som et virkemiddel.

- Vår oppfatning er at BSU-ordningen må styrkes, fordi vi mener at det må være bedre at de unge selv sparer til sin første bolig enn at foreldrene deres går inn på boligmarkedet, sier Gry Nilsen, og mener at BSU-sparingen må sees i forhold til egenkapitalkravet på 15 prosent som bankene opererer med.

Les også:

Nordmenn pusser opp feil

Boliglånet er din sosiale inngangsbillett

De skjulte knepene for å vinne budrunden

På jakt etter gode interiørideer? Du finner dem i Inspirasjonsguiden