Tordenvær og bolig
Tordenvær og forsikringer
Lynnedslag kan ødelegge mye, men forsikringen dekker som oftest skadene.
Sommeren er tordentid, og Meteorologisk institutt sendte i begynnelsen av uken ut tordenvarsel, særlig er det Midt- og Nord-Norge som får det, men også Østlandet kan få sitt.
Lyn som spiller over himmelen kan være fascinerende å se på, men ikke særlig velkomment dersom det slår ned i boligen. Og selv om du passer på, kan skadene få økonomiske konsekvenser.
Ifølge Finans Norge (FNO) er det gjennomgående mindre skader som forårsakes.
"Gjerne på elektriske gjenstander som TV, radio, PC, modem, telefaks, telefon, fryser, kjøleskap osv.", skriver de på sine nettsider, og utdyper at skader ofte inntreffer på den eldste og dårligste elektriske gjenstanden i boligen.
Ikke dyr beskyttelse
Tiltakene for å beskytte seg mot skader ved lynnedslag behøver imidlertid ikke være kostnadskrevende. De fleste skader skyldes overspenninger som følge av lynnedslag i omgivelsene.
- Det må sies å være ganske kurant å beskytte seg mot overspenninger ved lynnedslag, sier Torstein Hervland til klikk.no. Han er forfatter av boken Lynvernhåndboken.
Han utdyper at det ikke er mange som har behov for å beskytte hele boligen mot direkte nedslag, fordi dette skjer meget sjelden.
Beskytt det elektroniske utstyret
Ifølge SINTEF er hyppigheten av lyn størst langs kysten fra Vest-Agder, hele veien opp til Østlandet og videre innover i innlandet og opp til Midt-Norge.
I disse områdene vil de imidlertid kunne oppleve enda mer lyn i årene fremover. "Met.no sin analyse viser en sannsynlig økning i lynfrekvens på 25% frem mot år 2050 for landet sett under ett", skriver Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) i analysen Lynstudien.
Ved et lynnedslag vil det genereres spenningen på flere tusen volt, men over en meget kort periode.
Torstein Hervland forteller at det først og fremst er det elektriske anlegget og annet trådsamband (fasttelefoner og antenner) som er mest utsatt.
- Men i alle nye anlegg er det nå påbudt med såkalte overspenningsvern i sikringsskapene, eller primærvern som det også kalles, fremhever han.
Et slikt overspenningsvern vil ta det meste av spenningen som skapes ved et lynnedslag, men Hervland forteller at det alltid vl være noe restspenning som vil forsvinne ut i anlegget.
- Derfor vil det alltid være fornuftig å trekke ut støpselet på alle elektriske artikler som er følsomme overfor overspenninger, understreker han.
- Kjøp norskprodusert overspenningsvern
For å sikre det elektroniske utstyret best mulig, finnes det overspenningsvern som i tillegg kan plugges i stikkontakten, såkalt finvern. Hervland understreker viktigheten av at dette utstyret er produsert i Norge for å fungere i det norske ledningsnettet.
- Mange av de billige vernene som er på markedet i dag, og som hevdes å være godkjent, fungerer dårlig i norske stikkontakter, forteller han.
- Min anbefaling er derfor at man kjøper finvern produsert i Norge.
Forsikringsselskapene stiller krav om at det pluggbare overspenningsvernet skal være FG-godkjent for at det skal kunne oppfylle kravene om såkalt sekundærbeskyttelse.
"Pluggbare overspenningsvern skal ta hånd om alle typer overspenninger og må plasseres i umiddelbar nærhet av utstyret som skal beskyttes", skriver Finans Norge på sine nettsider.
Jordede kontakter
Sjefingeniør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Jostein Ween Grav, fremhever at det er avgjørende at finvernet settes i jordede stikkontakter.
- Dersom de ikke gjør det, vil de ha marginal effekt og det elektriske utstyret vil likevel kunne bli skadet. Generelt ville jeg ha satt finvern i alle kontakter hvor man har PC-er og tilsvarende sårbart elektronisk utstyr. Det er også viktig å være klar over at et pluggbart finvern alltid bør benyttes sammen med et grovvern i sikringsskapet, ellers vil det ha kort levetid og deretter ingen funksjon.
Grav trekker frem at overspenningsvern ikke bare er hensiktsmessig ved lynnedslag, men også i de tilfeller hvor nettselskapet av ulike årsaker kobler strømmen ut og inn.
- Slike plutslige spenningspulser vil også kunne skade det elektriske utstyret.
- Holder ikke å skru av brytere
Mange har i dag såkalte skjøtebrett plugget i stikkontaktene. Disse brettene med et varierende antall stikkontakter for tilkobling av flere elektriske produkter, er ofte utstyrt med en bryter. Man gjør imidlertid en feil om man tror at det holder å sette en slik bryter i null.
- Disse brettene er i all hovedsak produsert i utlandet for utenlandske strømnett. Det betyr kort fortalt at selv om bryteren skrus av vil overspenningen kunne komme igjennom. Bryteren vil derfor ha begrenset effekt, fordi en overspenning kan hoppe over kontaktene og skade det elektroniske utstyret likevel, fremhever Grav.
- Å trekke ut støpselet er det eneste som virkelig hjelper.
Tryggere i byer
Grav trekker frem at de områdene som er mest utsatt for skader av lynnedslag, er der hvor de elektriske ledningene går i luftstrekk.
- Der hvor ledningene er gravd ned i bakken, vil de være bedre beskyttet mot overspenninger. Og bor du i en blokkbebyggelse, vil du gjennomgående ha den beste beskyttelsen mot lynnedslag.
Forsikringen dekker det meste
Skulle boligen din bli rammet av et lynnedslag, er det godt å vite at innboforsikringen din vil dekke skadene som eventuelt vil opptre. Og selv når du ikke har foretatt deg noe for å unngå skadene, vil selskapet betale ut penger.
"Hvis man ikke trekker ut støpslene, og får skade som følge av lynnedlag - så er dette likevel ikke å betrakte som uaktsomt. Du får med andre ord ikke avkorting i skadeerstatningen", understreker FNO på sine nettsider.
Dette bekreftes av fagkonsulent hos Tryg forsikring, Monica Gangstø.
- Jeg har aldri hørt om at det har skjedd avkortinger i slike tilfeller, forteller hun til klikk.no.
- Generelt kan man si at vanlige innboforsikringer dekker skader i forbindelse med lynnedslag.
Sjekke skjulte skader
Når lynet slår ned, vil det i de aller fleste tilfellene dreie seg om treff utenfor boligen, men hvor den elektriske utladningen vil følge det ledningsnettet inn i boligen. Det innebærer at det elektriske anlegget inne i boligen kan ta skade.
Utfordringen er at skadene ikke er lett å for øye på. I slike tilfeller vil det være hensiktsmessig blant annet å bruke syn og luktesans. Sjekk stikkontakter, koblingsbokser, brytere og kabler for synlige skader. Misfarging og/eller brente flekker kan indikere skade. Kjenn også etter om utstyret er unormalt varmt. Test av at det elektriske utstyret fungerer, kan også være fornuftig.
- Ved mye skade på innbo bør man få elektriker til å sjekke ledningsnettet i bygningen, fordi det kan være skade på skjult anlegg, som ledninger i vegg og tak, selv om de virker, utdyper Monica Gangstø.
- Det kan være fornuftig å ha det elektriske anlegget under særlig oppsikt et par uker etter nedslaget, for å sjekke om det elektriske utstyret har fått en svekkelse som ikke viste seg med en gang, utdyper Grav.
Aldersfradrag
Det eneste som i hovedsak kan redusere forsikringsutbetalingen din i forbindelse med lynnedslag, er det såkalte aldersfradraget. Det innebærer at du ikke får full dekning på utstyr som har noen år på baken.
- Aldersfradrag vil alltid kunne bli en diskusjon i slike sammenhenger, sier fagsjef skadeforebygging hos Sparebank1, Fred Nilsen, til klikk.no.
- Derfor vil vårt råd være at man forsøker å være i forkant av et tordenvær og sørger for å koble fra elektriske artikler og antenner. Spesielt utsatt er datautstyr, tv, radio og fryseboks.
Les også:
Huskeliste for sikring av boligen før ferien
På jakt etter nye interiørideer? Du finner dem i Inspirasjonsguiden
Denne saken ble første gang publisert 09/07 2013, og sist oppdatert 29/04 2017.