Flytende rente, fastrente, flexilån, rammelån, førstehjemslån og rentetak
Finn boliglånet som passer deg
Bankene tilbyr mange forskjellige boliglån. Se hva forskjellene betyr for deg.
På jakt etter billig boliglån?
Når du skal ta opp lån til bolig, vil du ikke bare møte mange tilbud fra bankene, men også støte på en begrepsjungel.
Fastrentelån, rammelån, flexilån, boligkreditt, boliglån med rentetak, er noen av betegnelsene som brukes. Men ofte dreier det seg om den samme typen boliglån.
- Utfordringen med alle de lånetypene som finnes er at det gjør lånemarkedet uoversiktlig, sier underdirektør i Forbrukerrådet, Jorge Jensen, til klikk.no.
- Det hadde vært enklere for kundene om bankene hadde brukt de samme navnene.
Vi gir deg en oversikt over lånebegrepene:
Tradisjonelt boliglån med flytende rente
Dette er lånet de fleste har. Man låner et bestemt beløp, får det utbetalt og betaler renter av hele lånet.
Flytende rente betyr at renten hele tiden følger bankens justeringer.
Noen velger en avdragsfri periode. Det innebærer at man bare betaler renter i den gitte perioden.
På den annen side blir avdragsbeløpene større når man først kommer i gang med nedbetalingen, fordi selve lånebeløpet skal betales ned over en kortere periode.
Fastrentelån
Dette er lånet for dem som ønsker en forutsigbar privatøkonomi. Man tilbys en fast rente over et gitt antall år.
Regn ut hva lånet vil koste deg
Finansavisen har laget denne lånekalkulatoren, der du kan beregne hva lånet vil koste per termin (vanligvis per måned). Når du fyller inn prosent, er det vanlig å beregne en noe høyere rente enn dagens, gjerne fire prosent.
Hvilke banker er best?
For å se hvilke banker som har mest gunstige betingelser for ditt lån nå, sjekk f.eks. lånebarometeret på Finansportalen.
Den korteste bindingstiden er gjennomgående tre år, mens den lengste kan strekke seg opp til 10 år.
Vanligvis vil renten for et slikt lån være høyere dess lengre bindingstid man har.
Dersom man bryter et slikt lån før bindingstidens utløp, og på et tidspunkt hvor markedsrenten er lavere enn fastrenten, må du betale bankens tap.
Årsaken er at banken vil tape penger på å måtte låne pengene ut igjen til en lavere renten enn fastrenten. Dersom markedsrenten derimot er høyere enn fastrenten, sitter banken igjen med en såkalt rentegevinst. Den kan de betale ut til deg som lånekunde, men de er ikke pålagt det.
Man bør derfor lese nøye igjennom låneavtalen før man signerer.
På kort sikt vil et slikt lån gjennomgående være dyrere enn et lån med flytende rente.
På lengre sikt vil utviklingen av markedsrenten avgjøre om dette er et gunstig lån for deg å inngå.
En sterk stigning i markedsrenten vil gjøre det mer gunstig å ha fastrente, mens det i dagens situasjon, hvor blant annet Sven Gjedrem signaliserer en slakere renteutvikling, vil det være usikkert om fastrente er gunstig.
- Dette er en lånetype vi i liten grad anbefaler, fordi det er vanskelig å spå om et fastrentelån vil være gunstigere enn et lån med flytende rente, sier seniorrådgiver i rådgivningsselskapet Finanslink, Sveinung Sulutvedt, til klikk.no.
Flexilån
Dette er et lån hvor du som kunde opptrer som din egen banksjef. Du styrer alt gjennom nettbanken.
- Et slikt lån krever naturligvis en annen type disiplin enn et tradisjonelt lån hvor avdragene trekkes automatisk, understreker informasjonssjef Thomas Sevang i Nordea til klikk.no.
Ifølge Finanstilsynets boliglånsundersøkelse for 2009 er dette den lånetypen som har hatt den sterkeste veksten de siste årene.
Lånet har ulikt navn fra bank til bank.
Hos DnBNOR heter det Rammelån, mens Nordea bruker benevnelsen Boligkreditt.
Slike lån gis for maksimum 75 prosent av boligens markedspris. Noen banker har begrensninger i løpetid, mens andre har fri nedbetalingstid.
Skal man tolke Finansportalens boliglånsbarometer, avviker ikke rentebetingelsene for slike lån fra betingelsene for andre, tradisjonelle boliglån.
Kort fortalt får du innvilget en låneramme. Innenfor denne kan du selv velge hvor mye du ønsker å låne, og du kan betale inn avdrag eller låne mer penger etter som du selv ønsker. Men det er ditt ansvar å sørge for at du alltid er innenfor totalrammen.
Renten av et slikt lån beregnes hele tiden av din lånesaldo og ikke av den totale lånerammen.
- Et slikt lån kan være fornuftig når du for eksempel skal pusse opp en gammel bolig. Til forskjell fra et vanlig lån hvor du betaler renter på hele beløpet men kanskje ikke bruker alt, betaler du bare renter av det beløpet du til enhver tid har brukt og ikke av hele lånebeløpet eller rammen, poengterer Sulutvedt.
Når lånet utløper må du enten innbetale restsaldoen eller refinansiere med et nytt lån.
- Det negative med et slikt lån er at de som betaler ned lite, vil kunne få et betalingsproblem når lånet skal innløses, forklarer Jorge Jensen i Forbrukerrådet. - Og det igjen vil kunne bety at boligformuen eller egenkapitalen blir lav.
Boliglån med rentetak
Noen av bankene tilbyr et lånealternativ med flytende rente, men hvor renten ikke kan stige over et angitt tak. Det kalles for boliglån med rentetak.
Dette er lånet for dem som ønsker en viss forutsigbarhet, men samtidig ønsker muligheten for flytende rente.
Renten på disse lånene vil ligge noe over markedsrenten. Nordea, som tilbyr et slikt lån, kaller den ekstra rentekostnaden for sikringspremie.
Denne legger de på toppen av den vanlige flytende renten.
På samme måte som et fastrentelån, opereres det også her med en bindingstid.
Innfrir man lånet før denne, gjelder de samme reglene som for et fastrentelån: Straffeinnbetaling dersom markedsrenten ligger lavere enn rentetaket, og mulig utbetaling av rentegevinst dersom markedsrenten er over rentetaket.
Førstehjemslån
Dette er lånet som er tilpasset førstegangsetablerere, på den måten at man får mulighet til å låne nesten hele salgssummen.
Vanligvis er det en aldersbegrensning på slike lån, samt at man heller ikke får lån dersom man har lånt til annen bolig tidligere.
- Vi opplever at bankene har blitt langt mer strengere når det gjelder sikkerhetsvurderingen av slike lån, utdyper Sveinung Sulutvedt.
Les også:
Så mye skattefri bolig kan du ha
Denne saken ble første gang publisert 28/07 2010, og sist oppdatert 30/04 2017.