Pusse opp bad selv

Dette må du vite før du bygger eller pusser opp badet selv

Det er ikke alt du kan gjøre på egenhånd.

PUSSE OPP BAD SELV: Skal du pusse opp badet er det mye du gjør lurt i å sette bort til sertifisert personell. På kompetansesjekk.no kan du sjekke opp at håndverkeren har den kompetansen han eller hun skal ha.
PUSSE OPP BAD SELV: Skal du pusse opp badet er det mye du gjør lurt i å sette bort til sertifisert personell. På kompetansesjekk.no kan du sjekke opp at håndverkeren har den kompetansen han eller hun skal ha. Foto: FOTO: Colourbox.com
Først publisert Sist oppdatert

Dersom du skal pusse opp et eksisterende bad eller våtrom, er disse arbeidene ikke lenger søknadspliktige, og man kan i teorien gjøre dem selv, bortsett fra tekniske installasjoner.

Du bør likevel ikke sette i gang før du er helt sikker på hva du holder på med, for du blir blant annet ansvarlig for at arbeidene er utført i henhold til gjeldende regler. Og du kan risikere avkortning i forsikringsutbetalingen ved skade dersom det viser seg at arbeidene du har gjort ikke er utført forskriftsmessig.

Pusse opp badet selv

Olav Råken i Bademiljø advarer mot at man som hjemmesnekrer blir for selvsikker, og understreker at man bør huske på at det i dag er strenge byggekrav man har å forholde seg til. Er du ikke hundre prosent trygg på hva du gjør, mener han du bør overlate det til noen andre.

- Som en vanlig boligeier er det svært sjelden man har inngående kunnskaper om ulike situasjoner. Hva er for eksempel kravet til fall på gulv i henhold til TEK 10? Hva defineres som våtsone? Når kan man bare sette i gang og pusse opp, og når er en jobb søknadspliktig? Når slår kravet om livsløpsstandard inn ved oppussing?, utdyper Råken.

Det er i det hele mange spørsmål som må avklares før man hiver seg i gang på et slikt prosjekt, og som antyder hvorfor mange velger å sette bort denne type jobb.

Les også: Slik legger du membran

Rive gammelt bad selv

Planlegger du å gjøre mye av jobben selv, er det viktig at arbeidene gjøres i riktig rekkefølge.

- Bad og våtrom er det rommet i huset hvor det er flest faggrupper på et og samme sted, og det er i dette rommet de ulike faggruppene må ta mest mulig hensyn til hverandre. Hvis man ikke gjør ting i riktig rekkefølge her, så er man fort ute å kjøre, sier Råken.

Noe av rivningsjobben kan du for eksempel ta selv, og med det spare mellom 5 000 og 10 000 kroner avhengig av hva slags bad og hvilke rivningsarbeider det er snakk om.

Som regel skal gulvet pigges opp, og denne delen av arbeidet er det ikke så lett å gjøre selv uten at man har riktig verktøy og kunnskap, utdyper Råken.

Verken Helene Bøksle eller mannen Espen er veldig opptatt av at ting skal være...
Pluss ikon
Verken Helene Bøksle eller mannen Espen er veldig opptatt av at ting skal være nye. Det er hjemmet deres et bevis på

Les også: Alt du trenger å vite om våtromsmaling

Kan gjøre mye på egenhånd

Før du skal rive bør du snakke med håndverkerne som skal hjelpe deg videre i prosjektet. Du risikerer for eksempel å rive for mye, slik at du må spytte inn noen ekstra kroner for å få bygget det opp igjen.

- Det finnes selvfølgelig mange som er nevenyttige og som for eksempel kan legge fliser selv, liste rundt en dør og et vindu og montere opp en dusjvegg. Dette står man i utgangspunktet fritt til å gjøre. Malearbeider er også helt naturlig at man i mange tilfeller kan gjøre selv. Og selvfølgelig er det lønnsomt om man selv tar seg av alt av rydding, bortkjøring av avfall og så videre, sier Råken.

Les også: Tips for å pusse opp badet enklere og rimeligere

Vær kritisk

Hos Fagrådet for våtrom (FFV) har de blandede erfaringer med selvbyggere.

- Kunnskapen, eller mangel på kunnskap, gjør at selvbyggeren i mange tilfeller mangler nødvendig evne til drøfting av løsninger eller produkter. Internett er som kjent åpent for alle, og mange blogger eller andre informasjonskilder på nettet formidler nødvendigvis ikke en god fasit, sier daglig leder Cato Ove Karlsen i FFV.

Deres råd er at du i samråd med en fagperson vurderer hva du selv skal og kan gjøre på badet, og hva du trenger hjelp til.

- Finn et foretak som har kompetansen du trenger, hør om de kan bistå i planleggingen og avtal egeninnsatsen med foretaket, sier Karlsen.

Hva dekker forsikringselskapet?

Karlsen forteller at risikoen ved egeninnsatsen er noe av det som bør vurderes - spesielt med tanke på hvilket ansvar du får ved å selv ta jobben.

- Her er forsikringsforhold spesielt viktig, samt ansvaret som er gitt gjennom lovgivning, sier han.

Det er nemlig slik at om det oppstår en skade, vil forsikringsselskapet vurdere om du har handlet uaktsomt. Har du det, er det ikke sikkert du får videre hjelp av dem.

I If Forsikringsvilkår heter det for eksempel følgende:

«Arbeidene skal utføres i henhold til godkjente tegninger materialbeskrivelser og med ansvarshavende som tilfredsstiller de krav til kompetanse som er stilt i godkjenningen. Reparasjon og ny installasjon av elektrisk- og VVS anlegg skal alltid utføres av godkjent/sertifisert håndverker.»

Får du en skade og det ikke er du som har utført jobben, vil du imidlertid likevel få hjelp av forsikringsselskapet så lenge det ikke er dine feil som er årsak til skaden.

- Blir det en skade, og det ikke er utført av sertifisert håndverker, vil vi likevel gå inn og sjekke om det er en sammenheng mellom arbeid og ulykke. Det må være en årsakssammenheng der, forteller Jon Berge, Informasjonssjef i If forsikring.

Les også: Tenk på dette når du velger sluk på badet

Dette kan du ikke gjøre selv

Ifølge Karlsen begrenses selvbyggerens egenarbeider av alt som har med det tekniske anlegget å gjøre. Dette presiseres i Plan- og bygningsloven §29-6, der det står at alt nødvendig vedlikehold og reparasjon av tekniske installasjoner og anlegg må utføres av fagkyndig personell.

- I praksis betyr dette at egeninnsats på rør, elektrisitet, ventilasjon og lignende er utelukket, forklarer Karlsen.

- En annen paragraf som kan ha interesse i denne sammenheng er Plan- og bygninglovens § 29.7, «Krav til produkter til Byggverk». Paragrafen stiller krav om at alle produkter som skal inngå i et byggverk, skal ha forsvarlige egenskaper, legger han til.

Ifølge Karlsen erfarer FFV at det er produkter på markedet som ikke oppfyller kravene som gjelder i Norge, og at CE-merkingen i mange tilfeller ikke er tilstrekkelig. CE-merkingen forteller kun at produsenten av varen går god for at krav om sikkerhet, helse og miljø er oppfylt, men man må selv vurdere den generelle kvaliteten på det man kjøper.