Høye plankegjerder skjuler huset
Skjermet for omverdenen
Terje Børresens atriumhus åpnebarer seg som en oase gjemt bak et høyt plankegjerde.
En massiv tredør er det eneste som røper at det er finnes noe bak de høye tregjerdene. Bak treskallet åpner det seg en oase, bestående av to små og et stort og innbydende atrium, sistnevnte med runde småsteiner, vann og en statue i bronse. Her bor Terje Børresen,en mann som i sterk grad har bidratt til at boligen ble optimal å bo i for ham.
Utilgjengelig åpenbaring
Huset er fullstendig skjermet fra naboer og biltrafikk. Store glassflater vender ut mot uterommet. Ikke en millimeter er tilfeldig.
- Tomten ligger ganske dypt i forhold til omgivelsene, og utsikten er ikke særlig attraktiv, derfor bygget jeg et hemmelig og utilgjengelig hus. Boligen åpenbarer seg først når jeg kommer hjem og innenfor for de høye tregjerdene. Både stuen og atelieret har hver sin utgang til hovedatriet. Om sommeren er det åpne dører og full kontakt mellom inne- og uterommet. En sen vinterkveld er det også gjerne fyr på peisen i atelieret, og blå jazz siver ut av høyttalerne.
- Atelieret er stilleplassen min, mens det sosiale foregår i husets hjerte, som er spisestuen. For meg er bokvalitet venner rundt bordet, fyr på peisen og liflig matduft fra kjøkkenet.
Terje ville ha et vedlikeholdsfritt hus, og vurderte først betong som hovedmateriale. Men det tok for mye av arealet, og ble dessuten en dyr løsning. Boligen ble i stedet oppført med betong mot bakken og treverk over.
1000 meter over havet fant han real norsk furu, ubehandlet kjerneved av malmfuru, som er spesialskåret til huset. Ute er overflaten røff, inne har trepanelet fått et langt mykere preg. De øvrige materialene er elvegrus og betong, som også har fått en barsk overflate utendørs, mens den har en finere sliping inne.
Den gangen Terje kjøpte tomten, hadde han krystallklare oppfatninger om hvilken bolig han ville ha, men innså samtidig at alt antagelig ikke ville la seg gjennomføre.
Første steg var å finne en arkitekt han kunne stole hundre prosent på. Terje innså raskt at det ikke var hans oppgave å tegne huset, men ønsket å gi arkitekten en inspirerende briefing.
- Jeg valgte å la arkitekten ta de viktige avgjørelsene rundt boligen. Først definerte jeg to viktige ting: bruksområder samt hvordan rommene skulle fungere optimalt. Det ble en ja- og en nei-liste. Ja-listen inneholdt hva jeg liker av materialer og stil, den andre listen viste hva jeg absolutt ikke ville ha, sier han.
I Terjes hus er det tre farger som binder interiøret sammen: mørk grå, lys grå og hvit. Fargene opptrer ulikt fra rom til rom, de endrer seg også etter døgnets tider.
- Ved å bruke få farger fremstår huset som en visuell helhet. Det er enklere å treffe med detaljer i ville farger og teksturer.
Terje laget en fargepalett i starten og har holdt seg til denne, det samme gjelder materialbruken.
- Start med gulvene i boligen, det skal være harmoni mellom myke og harde gulv. Gulvkaos er norsk innredningssykdom nummer én: eik her og skipsgulv der, det er lett å se i hvilket motebilde de ulike gulvene ble innkjøpt. Det beste er å investere i tidløse og holdbare gulv som overlever trendene, sier han.
Et annet godt innredningstips er lyssettingen. Også her har Terje mange og sterke meninger:
- Lys definerer områder og gir karakter til huset på forskjellig tidspunkter. Lyset er den billigste stylisten i huset, og samtidig den mest stemningsskapende.
Gjennomført palett
I villa Børresen er det brukt kun tre farger for å binde husets interiør sammen: Mørk grå, NCS 7000, lys grå, NCS 2000 og hvit.
Varierende lysinnfall gir liv og spenning til de grå veggene, og fremhever vindusplasseringene. Fargene opptrer forskjellig alt etter som hvilken tid det er på døgnet. For å live opp den grå tilværelsen, er det brukt sterke farger på tekstiler, bilder og andre detaljer.
Arkitektens beskrivelser
Bolig Børresen er bygget på en liten tomt i Oslo. Den består av et lukket ytre treskall som definerer en klar utside og innside. Innenfor den ytre veggen er det tre atrier, et grep som bidrar til et privat indre uten innsyn.
Sivilarkitekt MNAL Andreas Poulsson forteller at hovedatriet er husets midtpunkt og sentrale rom, og de fleste andre rommene orienterer seg rundt dette.
- Samspillet mellom ute- og innerommene skaper spennende lysinnfall, og et rikt romforløp.
Boligen er lavmælt og intim fra utsiden, samtidig som den er luftig fra innsiden. Huset er oppført med betong mot bakken og treverk over. Taket er slakt hellende pulttak, med en høyde som varierer fra 2,2 til 3,5 meter. Se flere av arkitektens prosjekter hos poulssonpran.no
Les også
Dette huset er bygget som en landsby
La deg inspirere av våre bilder
Denne saken ble første gang publisert 14/01 2013, og sist oppdatert 29/04 2017.