Test av LED-lyspærer
Den billigste lyspæra er best i test
LED-lyspærer tar over for glødepærene - finn de beste her.
De gamle, tradisjonelle glødepærene ble forbudt 1. september 2012. Hva med alternativene? Har du halogenpærer på soverommet, kan dette være potensielt livsfarlig, og du bør du vurdere å bytte dem ut med for eksempel LED-pærer. Svenske Testfakta har testet åtte "runde" LED-lyspærer og sammenlignet dem med forgjengeren i glødepære-format.
Lyspærene i testen svarer omtrent til en 40-watts tradisjonell glødepære hva angår lysstyrke og fargetemperatur.
- Det er stor forskjell på hvordan LED-lyspærene sprer lyset. Men det som overrasket meg mest, var tiden det tar å tenne noen av lyspærene. Og noen av dem gir unødvendig mye flimmer, sier Håkan Skoogh, testleder ved Sveriges Tekniska Forskningsinstitut, som har gjennomført den tekniske testen.
Størst energisparing
Ved siden av lysrør er LED-teknologien det alternativet til glødepærene som gir størst energisparing.
Testfaktas test viser at LED-pærene gir mellom fem og sju ganger så mye lys per watt som glødepærene.
Samtidig skiller det hele 30 prosent mellom de mest effektive pærene, fra butikken Jula, og de minst effektive, fra Ikea.
- Samlet sett er Ikea-lyspærenes energieffektivitet i laveste laget. Samtidig har den bra fargegjengivelse, og dette henger sammen - god fargegjengivelse fører ofte til lavere effektivitet, sier Håkan Skoogh.
Klikk her, eller på bildet, for å se tabellen i større format
Billig og best
Slik ble LED-pærene testet
SP Sveriges Tekniska Forskningsinstitut i Borås har på oppdrag fra Testfakta testet åtte "runde" LED-pærer.
Pærene er alle opale (matte) - referansen er en vanlig 40-watts glødepære.
Dette er testet:
Lysstyrke (lumen) Den totale mengden lys. Ingen betydelige avvik fra oppgitte verdier.
Fargetemperatur (kelvin) Angir pærens dominerende farge. Ingen betydelige avvik fra oppgitte verdier.
Effekt (watt) Ingen betydelige avvik fra oppgitte verdier.
Lyseffektivitet Angir hvor mye lumen per watt pæren gir.
Harmonisk forvrengning (distorsjon) Angir i hvilken grad pæren forurenser elnettet. Ingen betydelige anmerkninger.
Fargegjengivelse (Ra) Angir hvor godt pæren gjengir farger. I et bomiljø bør Ra-verdien ligge over 80. Tre av pærene ligger under denne verdien.
Tennetid Tiden fra strømmen slås på til lyspæren lyser.
Stabiliseringsnivå - redusert lysstyrke etter ti minutter (prosent). En LED-lampe har høy lysstyrke når den skrus på - siden taper den noe av lysstyrken mens den varmes opp. Nivået indikerer hvor mange prosent lysstyrken faller i løpet av ti minutter.
Lysflimmer (prosent) Angir hvor mye lysstyrken varierer. Frekvensen er så høy at det ikke er synlig, men flimmer kan forårsake trøtthet, stress og ubehag.
Lysfordeling (grader) Viser hvordan lyset sprer seg. Lyset fra en glødelampe spres i alle retninger bortsett fra mot sokkelen. De fleste LED-lamper har en mer fremoverrettet lysfordeling.
Men det går også an å få både høy effektivitet og bra fargegjengivelse.
Det finner du i testvinneren V-Light fra Clas Ohlson, som også er blant de billigste lyspærene i testen.
V-Light er den eneste pæren i denne testen som er i nærheten av glødepærens evne til å gjengi farger. Osram, Megaman og Cosna ligger derimot rett under rett under grensen for hva som anbefales i et hjemmemiljø.
- Dessverre er dette et problem vi får leve med litt til når det gjelder LED-teknologien. Vil du ha perfekt fargegjengivelse i et baderommet, eller ved et speil i gangen, for eksempel for å se hvordan klærne dine matcher, bør du heller bruke en halogenpære, sier Håkan Skoogh.
Rettet lys
En annen utfordring for LED-industrien er at lyset i de små lysdiodene er så direkterettet. Det passer perfekt til spotlight, men dårligere når du vil erstatte glødepærenes rundstrålende belysning.
Laboratoriets målinger viser tydelig hvordan de fleste LED-pærene sprer lyset i en vinkel framover, og ikke så mye til sidene.
- Sett at du har en fin vegglampe med sideskjerm. Da vil du gjerne at lyset kommer ut via lampeskjermen. Bruker du for eksempel Osram-pæren, vil en stor del av lyset i stedet gå rett opp i taket.
Unntaket i denne testen er Anslut fra Jula. Her har produsenten brukt en annen teknologi, med lysledere som leder lyset bort fra diodene og ut mot sidene.
- Det virker ganske bra, selv om lyset framover da blir noe svakere enn fra en glødepære, sier Skoogh.
Retning og flimmer
Det finnes fordeler med ulike typer lysspredning. I en skrivebordslampe kan det være å foretrekke at lyset går rett fram.
- Det beste hadde vært om produsentene hadde med en lysfordelingskurve på emballasjen, slik at du som forbruker lettere kunne sett se hva pæren passer til.
Laboratoriet undersøkte også hvor mye flimmer LED-pærene gir fra seg. Forskning tyder på at flimmer fra skjermer og lyspærer kan ha negative medisinske effekter, som trøtthet og stress. I denne testen var det LED-pærene fra Jula og Cosna som flimret unødvendig mye.
- Det er veldig merkbart og ikke bra. Flimmer har vært et problem særlig med gamle lysrør, og skal egentlig ikke forekomme i LED-pærer. Så da må det handle om dårlig konstruksjon, sier Håkan Skoogh.
Et annet fenomen vi skulle slippe med LED-teknologien, er at det tar lang tid å skru på lyset. Pærene fra Osram og Star Trading er klart tregere å slå på enn de andre.
- Det virker unødbvendig og forstyrrende, sier Skoogh.
Les også:
Halogenpærer er livsfarlig på soverommet
Få det beste ut av lampene dine
På jakt etter nye interiørideer? Du finner dem i Inspirasjonsguiden
Mitsubishi til topps i test av varmepumper
Denne saken ble første gang publisert 11/12 2012, og sist oppdatert 24/06 2017.