Lekehus i hagen
Tradisjonelle lekehus får konkurranse i hagen
Nye lekehus utfordrer Kardemomme-idyllen.
Dukkehus eller lekehus gir barna et eget sted i hagen hvor de kan få uttrykk for kreativitet, spille, leke og invitere venner.
Husene, som gjerne er beregnet for barn i treårsalderen og oppover, gir barna en trygg og god sone, i tillegg får foreldrene et hyggelig element i hagen.
I norske hager er det vanlig med småruter, romantikk og kos som rådende byggeskikk.
Moderne lekehus
Husene hos Smartplayhouse er ment å representere moderne arkitektur.
Det er den spansk-danske arkitekten David Lamolla Kristiansen som står bak husene - og som utfordrer den norske Kardemomme-idyllen.
Lamolla, som studerte arkitektur ved Politechnical Universitetet i Catalunya, har blant annet har samarbeidet med den belgiske arkitekten Mario Garzanitti, men i 2009 startet han altså SmartPlayhouse.
I en e-post til klikk.no forteller Lamolla at han fikk inspirasjon til lekehusene etter en tur til bestemoren i Danmark. For det er ikke like vanlig med lekehus i Spania som det er i Nord-Europa.
Og da datteren ble født bestemte han seg for å vie tiden til å etablere et sted bare for henne.
Kan endre generasjoners holdning til arkitektur
Oddvar Skjæveland i Rom Arkitekturpsykologi, som er ekspert på hvordan bygde omgivelser påvirker mennesker, mener SmartPlayhouse bryter med Kardemomme- og Astrid Lindgren-idyllen som så mange vil gi til barna.
- På sikt kan slike lekehus bidra til å endre den oppvoksende generasjons preferanser for arkitektur - og utfordre småskala sørlandsidyll som rådende idyllideal, mener han.
Skjæveland synes husene representerer god formgivning utfra voksnes kriterier.
- Samtidig tilbyr de mer klatring enn tradisjonelle lekestuer, det ene ser delvis ut som et klatrestativ. Vi får dermed en viss brytning mellom barne- og voksenverden, mellom voksen form og barnetilpasset form og funksjon, sier han.
Les også:
- Folk flest velger feil tujasort
Her finner du de kuleste interiørbildene
Slik får du grønnere plen enn naboen
Moderne arkitektur i Østerdalens skoger
Denne saken ble første gang publisert 10/05 2011, og sist oppdatert 30/04 2017.