Skibakke på forbrenningsanlegg
Snart kan du sette utfor i Køben
Danskene får en skibakke på toppen av sitt nye forbrenningsanlegg.
Københavns nye forbrenningsanlegg for søppel kan komme til å sette den lille havfruen i skyggen. For Amager Bakke skal tilby byens borgere mer enn bare å forvandle avfall til energi.
Det skal også sørge for at danskene får en helårs skibakke, med grønn, blå og svart løype - rett utenfor byen.
Dermed føyer prosjektet seg glatt inn i kategorien for spektakulær arkitektur.
- Det var viktig for oss å blitt alvorlig, så vi gjorde grundig forarbeid for å forsikre oss om at dette var en god idé. Og responsen har vært utrolig positiv, sier David Zahle i arkitektfirmaet BIG til klikk.no.
Skinasjonen Danmark?
- Byens turistkontor Wonderful Copenhagen har analysert seg fram til at prosjektet vil bli en attraksjon og tiltrekke seg folk fra resten av Danmark og deler av Sverige, sier Zahle. Det danske skiforbundet skal dessuten ha tro på at bakken kan fostre toppidrettsutøvere.
Zahle tror også at bakken ha en positiv innflytelse på den danske helsa.
- Ti prosent av alle dansker som drar på skiferie skader seg. Skibakken kan gi folk mulighet til å komme i form før de drar på sin årlige skiferie, slik at risikoen for å skade seg blir mindre.
Hvorvidt nordmenn vil pakke med seg alpinski og snowboard på danskebåten er mer usikkert. Bakkens fallhøyde blir på 100 meter, mot 290 meter i Wyllerløypa i Oslo.
Hedonistisk bæredyktighet
Prosjektets kongstanke stikker imidlertid dypere enn å tilby københavnerne nok en arena for forlystelse.
Ifølge arkitektene blir prosjektet et pionerarbeid innen det de kaller hedonistisk bæredyktighet:
- Vi mener at bæredyktighet ikke bare handler om forsakelse for fremtidens skyld. Vi ønsker også å gi folk et bedre liv her og nå, utdyper Zahle.
Målsetningen var nemlig ikke å pynte på fasaden mest mulig for å kamuflere et anlegg som gjerne sees på som et nødvendig onde. Her skulle flere funksjoner gripe i hverandre på en naturlig måte.
- Et avfall-til-krafvarmeverk med en skibakke på taket er et klokkerent eksempel på en by og en bygning som er både økologisk, økonomisk og sosialt bæredyktig, konstaterer arkitektkontorets stifter Bjarte Ingels.
Ettersom skibakken befinner seg på toppen av et kraftverk, blir anlegget naturlig nok selvforsynt med energi.
Men slalåmbakken er ikke det eneste spektakulære med prosjektet.
Røykringer
For i motsetning til alle andre forbrenningsanlegg, vil det ikke komme jevn røyk ut av pipen. Den øverste delen av røykgeneratorens kammer fylles derimot gradvis opp med røyk tilsvarendel 200 kg CO2.
Da vil et stempel utstøte en gigantisk ring. Dermed blir utslippene synliggjort på en høyst konkret måte.
Anlegget skal bidra til en årlig CO2-reduksjon på 50-60 000 tonn og blir dermed et viktig skritt på veien mot Københavns mål om å være en C02-fri hovedstad i 2025.
- Norge har mye å lære
I kuperte Norge vil det være en absurditet å bygge en skibakke på toppen av en bygning. Men tanken om hedonistisk bærekraftighet kan komme til uttrykk på andre måter.
- Hedonistisk bærekraft er et begrep som ikke er så godt kjent eller brukt i Norge. Hvis man med dette mener bærekraftig arkitektur som i tillegg fremmer livskvalitet, trivsel og gode opplevelser - så har vi også eksempler på dette i Norge, for eksempel Preikestolen fjellstue, sier Kjersti Nerseth, president i Norske arkitekters landsforbund (NAL), til klikk.no.
Ifølge Nerseth ligger dessuten mange bærekraftige prosjekter i støpeskjeen. Gjennom FutureBuilt og Framtidens Bygg bidrar NAL til å utvikle forbilde- og pilotprosjekter på klimavennlig arkitektur og byutvikling som også inngår i det statlige prosjektet Framtidens Byer.
- Jeg kjenner ikke BIGs prosjekt i København godt nok ennå. Men Norge har mye å lære av andre land når det gjelder fremtidsrettet arkitektur som både rommer bærekraft og livskvalitet, mener den norske arkitektpresidenten.
Hvis alt går etter planen, starter byggeprosjektet i København neste vår.
Da kan den første skiløperen sette utfor i 2016.
Les også:
Dette badet er pusset opp etter etiske retningslinjer
Se hva som skjer med tv-en på gjenvinningsstasjonen
Denne saken ble første gang publisert 04/03 2011, og sist oppdatert 30/04 2017.