Rydde bort julen
Hvor lenge lar du juletreet stå?
Tradisjonen med å vente til 13. dag jul er i ferd med å dø ut – nå kaster mange ut julen allerede tredje juledag.
Nå som julehøytiden er overstått, dukker ett av mange små spørsmål opp: Når skal julen ut?
Tradisjonelt har julen vært feiret så lenge som til midten av januar, men mange fjerner julepynt og -tre i romjulen.
Interiørarkitekt og designer Birgitta Roald opplever at folk pakker ned julen tidligere av ulike grunner.
– Mange vil ha julen ute av huset før 1. nyttårsdag for å symbolisere en ny start og at festen er over. Andre er mette og leie på grunn av julefokuset som har vart siden starten av oktober.
Interiørarkitekten synes stearinlysene kan bli stående hele vinteren, og hun tviholder på den hvite julestjerna i vinduet, fordi den gir så fint lys i mørket.
Tradisjoner står for fall
Tradisjonelt er det enten 13. eller 20. dag jul at pynten og treet skal ut. Hvorfor det har vært slik, må vi langt tilbake for å forklare. Faktisk lenge før juletreets tid.
Konservator Geir Thomas Risåsen ved Norsk Folkemuseum har forsket på juletradisjoner. I en artikkel i Aftenposten peker han på skiftet fra den julianske til den gregorianske kalenderen på 1700-tallet. Etter den julianske kalenderen falt julaften på det som i dag er 6. januar.
– Selv om vi skiftet til dagens kalender, visste folk at den «egentlige» julaften var 6. januar. Den datoen ble kalt gamle julaften, sier Risåsen til Aftenposten.
Han forklarer at for mange markerte denne dagen slutten på julen. Det gjorde at man i Norden fjernet pynten på den datoen, som er 13 dager etter julaften.
Andre holdt på den nordiske tradisjonen som var nedfelt i ordtaket «20. dag Knut kaster julen ut». Da kunne man beholde pynten en uke til, altså til 13. januar.
Denne tradisjonen har bitt seg fast helt frem til våre dager. Men nå står den altså for fall.
Mer jul før julaften
En mulig forklaring på at julen kastes ut tidligere nå enn før, er at julen også starter tidligere enn før.
– Jeg tror folk pynter tidligere fordi det er så mye som skal gjøres og man vil stresse ned, kjenne på roen og senke skuldrene til lille julaften, forteller Roald.
Vi er ikke like tradisjonsbundet når det gjelder selve julepynten heller. Flere velger personlig julepynt fremfor arvegods fra besteforeldre og oldeforeldre.
– Det kan være alt fra filtdyr til fotballpynt fra favorittlaget og mini Chanel-vesker. Ting som preger deg, sier hun.
Juletregjenvinning
Når juletreet skal ut, er spørsmålet hvordan det skal håndteres.
Noen hogger opp treet, mens andre lar renholdsverket ta hånd om det.
I de større byene, som Oslo, er det organisert henting av treet. Du kan møte opp på et gitt sted og klokkeslett, og så kommer det en bil fra renovasjonsetaten og tar med seg barnålsrestene.
Og har du ikke mulighet til å være der når bilen kommer, åpner byens gjenvinningsstasjoner sine porter for fordums høytid.
Bruk det til kompost
For hageeiere kan restene av juletreet brukes til kompost.
– Hogg av greinene og legg dem i komposten. Bruk stammen til ved, eventuelt kan du gi det bort til noen som har vedfyring, sier seniorforsker Arne Sæbø ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) i en artikkel publisert på forskning.no.
Du må ikke finne på å fyre opp i peisen med greinene.
Denne saken ble første gang publisert 01/02 2018, og sist oppdatert 02/01 2024.
