Miljøvennlig boligbygging

Store ord, små tilskudd

De politiske intensjonene er store, men virkeligheten er en annen. Den som vil bygge og bo miljøvennlig må i hovedsak klare seg selv. Men ørlite hjelp og små økonomiske tilskudd finnes.

Foto: Foto: Jon Starbuck/Flickr
Sist oppdatert

Regjeringen sier i sin Soria Moria erklæring at Norge skal bli et foregangsland innen miljøsatsingen. Og det vil selvfølgelig du som husbygger og boligeier bidra til, derfor har du bestemt deg for å bygge miljøvennlig, eller i det minste installere alternativ varmeproduksjon i din nåværende bolig. Men så tenker du, siden myndighetene vil skyve oss opp på toppen av miljøpidestallen, har de sikkert ordninger og tilskudd som kan bidra til dette. Du blir nok skuffet over hva som finnes.

Rekkehusområdet Solarsiedlung i Freiburg, Tyskland. Arkitekt Rolf Disch. Produserer mer energi enn de forbruker.
Rekkehusområdet Solarsiedlung i Freiburg, Tyskland. Arkitekt Rolf Disch. Produserer mer energi enn de forbruker. Foto: Foto: Chris Butters/Gaia

Lavenergihus

- Offentlig handling nødvendig

Intensjonene er gode, men svakheter i alle ledd, er Chris Butters korte oppsummering av satsingen på miljøvennlig bygging. Han er en av nestorene innen det som kalles bærekraftig arkitektur, og er for tiden gjesteprofessor ved Arkitekthøyskolen i Oslo. Han mener at det trengs mye mer offensiv handling fra myndighetenes sin side dersom vi skal få opp tempoet her i landet.

- Norge ligger fortsatt et stort hakk bak i forståelse, kunnskap og eksempler, blant annet i forhold til land som Sveits og Tyskland. Og jeg tror simpelthen ikke myndighetene har forstått hva som skal til for å konvertere intensjonene til faktiske resultater.

Butters er også lite imponert over byggeindustrien, som han mener er konservativ.

- Du finner ikke alternative, miljøvennlige materialer i byggshopen, og får bare kjeft dersom du spør. Samme motvilje hos entreprenører og snekkere.

I Naturvernforbundet er man heller ikke særlig imponert over den satsingen som gjøres. Leder Lars Haltbrekken mener at tiltak og tilskuddsordninger til nå har vært tilfeldige. Han etterlyser blant annet mål, virkemidler samt veiledning og rådgivning til sluttbruker.

Energiforbruk er et av de vesentligste elementene i det som kalles miljøvennlig bygging. Lavenergihus har begynt å bli et begrep, og i regi av Husbanken er det etablert et eget nettsted innen området. Det finnes også tilgjengelig en håndbok i det som kalles energieffektive boliger. Men hva med tilskudd?

Enova er satt til å forvalte myndighetenes satsning på energiøkonomisering, og derigjennom dele ut midler til alternative energikilder. I hovedsak er det tilskudd til installering av pelletskaminer, styringssystemer og varmepumper. Tilskuddene ligger i størrelsesorden 4000 til 10 000 kroner.

Ny kunnskap

Husbanken er myndighetenes organ for å gjennomføre regjeringens boligpolitikk. Der finnes det ikke direkte tilskuddsordninger, om du da ikke planlegger et prosjekt som ingen har sett maken til tidligere, for da kan du søke om Kompetansetilskudd. Tilskuddet er først og fremst rettet mot kompetanseheving. Så om ditt prosjekt kan bidra til ny kunnskap innen miljøvennlig bygging, har du en mulighet. Vil du bare være litt mer miljøbevisst enn naboen, får du mest sannsynlig avslag på din søknad.

Det Husbanken imidlertid kan bidra med er lån med lavere innskuddsrente. Bankens såkalte Grunnlån gis blant annet til prosjekter som kan vise til en miljøprofil. For august og september ligger den flytende renten på 5,7 prosent, for så å gå opp til 6 prosent. Fast rente gis fra 5,1 prosent.

Kommunale tilskudd

Det finnes tilskudd å hente på kommunalt nivå, men langt fra alle kommuner yter tilskudd. Oslo er en av dem, og der er det mulig å få støtte med opptil én million kroner. Men da skal nok søknaden være ekstremt god, og prosjektet omfattende.

Batschuns, Østerrike. arkitekt Walter Unterrainer. Forbruker under 15 kWh/kvm til oppvarming. I Norge er det vanlig med fire til fem ganger mer.
Batschuns, Østerrike. arkitekt Walter Unterrainer. Forbruker under 15 kWh/kvm til oppvarming. I Norge er det vanlig med fire til fem ganger mer. Foto: Foto: Chris Butters/GAIA

Den som er interessert i om ens egen kommune gir tilskudd, bør ta kontakt med administrasjonen og forhøre seg.

Cultura Bank

I all hovedsak er det få støtteordninger og lånemuligheter som finnes i det offentlige. Cultura Bank i Oslo er imidlertid en frittstående sparebank som gir lån til samfunnsnyttige formål. De tilbyr klimalån til boligprosjekter med miljøprofil. Deres klimalån gis til tre typer tiltak: Redusering av energibehov, installering av anlegg for fornybar energi og finansiering av nybygg. Rentesatsen ligger under vanlig boligrente, men vil være avhengig av hvilke tiltak det søkes om lån til. Lånet har ingen termingebyrer, og gis opp til 90 prosent av boligverdi.

Denne saken ble første gang publisert 29/08 2008, og sist oppdatert 29/04 2017.

Les også