Arne Korsmos villa
Velkommen inn i Arne Korsmos villa
- Bør bevares og kan bli Norges "Eames house", sier kritikere. Nå har du muligheten til å ta et nasjonalt arkitekturikon i nærmere øyesyn imens eliten har putekrig.
Tidligere i år ble Oslo kåret til en av de fremste arkitekturbyene i verden, og en av dem som har vært med å prege dette bildet er Arne Korsmo. Blant annet er Villa Steneresen ett av hans mest kjente bygninger.
Nå er hans egen enebolig lagt ut for salg. Den var inntil nylig hjemmet til hans nå avdøde enke, kunstneren Grete Prytz Kittelsen.
Internasjonalt renomé
Det dreier seg egentlig om tre hus som ligger i rekke, hvor Korsmo og Prytz Kittelsens hus er det midterste.
Husene har vakt oppmerksomhet ut over landets grenser.
- De tre husene introduserte ikke bare de internasjonale prinsipper for glass- og stålarkitektur i Norge. De representerte også et slags manifest for helt nye, moderne og fleksible måter å leve på, sier den Milano-baserte forfatter og arkitekturkritiker Gennaro Postiglione til bonytt.no.
Verdenskjent
Postiglione har blant annet presentert Planetveien for et stort, internasjonalt publikum i Taschen-boken "One hundred houses for one hundred architects".
- Funksjonalisten Arne Korsmo var overlærer ved SHKS og professor på NTH i Trondheim og hans mest kjente boliger i tillegg til Planetveien er Villa Damman (1930) og Villa Stenersen (1937), forteller Postiglione.
Det originale interiøret fra 1954 er intakt
Her ser du hvordan det originale hall- og kjøkkeninteriøret er pietetsfullt bevart for fremtiden. Her er det åpne soner som glir over i hverandre. Men med skyvedører kan flere av værelsene ved behov deles av fra hverandre.
Rett på
Du kommer rett inn i denne hallen, uten en vanlig gang eller vindfang. Til venstre den oppheisbare, motorstyre ståltrappen i stuen. Kjøkkenvegger av ubehandlet mahognifiner.
Skjulte apparater
Kjøkkenet har blant annet innebygde skyvedørskap med plass til blant annet vaskemaskin og kjøleskap.
Unik kunst pryder huset
På toppen av trappen til annen etasje og på frittstående paneler ute i hagen laget maleren, husvennen Gunnar S. Gundersen store malerier, nøye tilpasset husets moderne arkitektur.
Et møtested for "The Big Three"
Dette spennende huset ble også frekventert av de store arkitekter i Norden. Hit kom både Jørn Utzon, mannen bak Sidneys verdensberømte opera og den finske stjernearkitekt Alvar Aalto gjerne på besøk.
Gjennomskinnelige yttervegger
Tvers gjennom bokhyllen aner du hvordan den spesielle fasaden ut mot veien er bygget opp av gjennomskinnelige trådglassplater av Thermolux-typen. Dette var avansert i 1954, og dette er et sjeldent syn selv i dag.
Planetveien regnes for øvrig å være så spesiell at anlegget er vanskelig å etterlikne, og mange mener det er like aktuelt i dag som da boligene sto nye for snart seksti år siden.
Et avansert stykke arkitektur
- Vi fikk tiilatelse til å sette opp disse husene som eksperimenthus, uttalte siste eier av huset, sølvsmed og designer Grete Prytz Kittelsen til Bonytt i 2002.
- Jeg har opplevd boligen som helt naturlig og god å bo i. Litt ukonvensjonelt er det kanskje at du kommer rett inn i huset uten vindfang mot gaten.
Planetveien fredes
Avdelingsleder Morten Stige hos Byantikvaren opplyste nylig til Aftenposten at det endelig fredningsvedtak av Planetveien trolig ligger ett år frem i tid.
- Vedtaket skal også forelegges Riksantivaren, som får det endelige ordet, sier han.
Ser strengt på puter og malerier
- Putene og maleriene er nok de tingene vi ser strengest på når det gjelder interiøret. Men vi har ikke så langt satt de endelige rammer for dette, sier Morten Stige.
Skaper debatt
Salget av Korsmo-villaen har imidlertid skapt debatt. I et innlegg i Aftenposten tok direktør i Norsk Form Andreas Vaa Bermann og programsjef i Norsk Form Karianne Bjellås Gilje til ordet for en bevaring av Planetveien 12.
- Se utenlands, sier de to og viser til hvordan man i Danmark, Finland og USA forvalter arven til sentrale, modernistiske designere. De fremhever spesielt måten stiftelsen som forvalter "Eames House", hjemmet til designerparet Charles og Ray Eames i California, utfører bevarings- og formidlingsarbeidet av huset på.
- Planetveien 12 har mulighet til å bli Norges "Eames House", mener de to representantene for Norsk Form.
Både bor og bevarer
Det er mange måter å organisere bevaringen av historisk viktige arkitektperler på. En av dem er at at dedikerte personer kjøper og selv bor i huset.
- Det er fint å bo i et fredet, funksjonalistisk arkitekthus, sier arkitekt Stein Halvorsen som eier og bor i den fredete Villa Schreiner. Et hus som Sverre Fehn tegnet i 1963.
- Du slipper å tenke på at du skal gjøre noe i interiøret. Alt sammen er i orden. Det er jo en grunn til til at huset i sin tid ble fredet med innnbo og hage. Jeg trenger ikke å gjøre noe mer.
Og det samme gjelder vel for Planetveien. Og alle originaleelementer, blant annet de åttifem, fargeglade putene som preger stuen er svært viktige for interiørarkitekturen i dette banebrytende prosjektet, sier Halvorsen til klikk.no