Laftehytte

- Vi føler oss priviligerte som fikk kjøpe hytta

Sengene i annekset er selvsnekret av tømmer hugget i naboskogen.

Foto: FOTO: Per Erik Jæger
Først publisert Sist oppdatert

Noen lar seg ikke skremme med flere kilometer med veiløst terreng for å komme til hytta. Edle Catharina og Nikolai Norman må gå fire kilometer fra veien for å komme til hyttetunet sitt i Telemark. Men det er nettopp det som er noe av sjarmen ved hytta.

– Vi føler oss privilegerte som fikk kjøpe Haugebu. Selv om hyttetunet krever sitt, får vi tifold igjen gjennom den roen og naturopplevelsen et slikt sted gir, forteller paret.

Stor iver ga tømmerhytte

En lørdag morgen for 30 år siden. Edle Catharina er hjemme i Oslo, mannen Nikolai Norman er på repetisjonsøvelse i Vestfold. Begge kikker i Aftenposten, hvor det åpenbarer seg en liten notis: "Prektig hyttetun øvre Vest-Telemark". De kaster seg over telefonen, hver på sin kant.

Den store iveren skulle vise seg å bli utslagsgivende for at de fikk kjøpe Haugebu.

SJELEFRED: Å ha hytte langt fra allfarvei kan være tungvint. Da er det desto deiligere å kunne nyte roen innimellom.
SJELEFRED: Å ha hytte langt fra allfarvei kan være tungvint. Da er det desto deiligere å kunne nyte roen innimellom. Foto: FOTO: Per Erik Jæger
HYTTEKOS: Edle Catharina og Nikolai Norman (t.h.) i samtale med Hyttelivs journalist. Åkleet hang i hytta da familien overtok.
HYTTEKOS: Edle Catharina og Nikolai Norman (t.h.) i samtale med Hyttelivs journalist. Åkleet hang i hytta da familien overtok. Foto: FOTO: Per Erik Jæger
EN ANNEN TID: Å komme til Haugebu er som å gå inn i en annen tid.
EN ANNEN TID: Å komme til Haugebu er som å gå inn i en annen tid. Foto: FOTO: Per Erik Jæger
BLIKK INN MOT KJØKKENET: Propankomfyr med stekeovn gjør matlagingen litt enklere. Til venstre er utgangen til svalen. Soverommet ligger til høyre fra kjøkkenet.
BLIKK INN MOT KJØKKENET: Propankomfyr med stekeovn gjør matlagingen litt enklere. Til venstre er utgangen til svalen. Soverommet ligger til høyre fra kjøkkenet. Foto: FOTO: Per Erik Jæger

Hytte midt i bjørneland

Eieren av hytta ble selvfølgelig forvirret da to blad Norman viste interesse for hytta samme dag. Edle Catharina sendte sågar bilder av familien fra et besøk på Norsk Folkemuseum for å understreke interessen for gamle kulturbygninger.

Hyttefakta

  • Hyttetype: Fjellhytte/tun
  • Utvendig kledning: Laftet tømmer
  • Tak: Torv
  • Byggeår: 1926 (de eldste byggene)
  • Størrelse: Hovedhytta: 45 m², Gamlehytta: 20 m², Rudihytta: 18 m²
  • Rominndeling: Hovedhytta består av kjøkken, stue, soverom og hems. Rudihytta og Gamlehytta består av kun ett rom. Det er totalt 12 sengeplasser totalt pluss hems.
  • Fasiliteter: Solcellestrøm, vann fra bekken, badestamp, badstue, dusj med gassvarmer, snurredass.

Blant konkurrentene var generalen til Nikolai, som tok med seg kona i helikopter til hyttetunet. Men hun lot seg ikke overbevise. Haugebu ligger fire kilometer fra nærmeste vei, 860 meter over havet og midt i bjørneland. Det er ingenting som er lettvint her. Men det brydde ikke familien Norman seg om.

På kjøpet fikk Edle Catharina og Nikolai fantastiske beretninger om lokale byggeskikker og livet på Haugebu.

De har også fått mang en smakebit på det hardbarkede fjellivet. Som da Nikolai fulgte et gammelt råd om å hive aske i utedoen for å bli kvitt insekter.

Da jobben var gjort, la han lykkelig i vei på tur innover fjellet. Da han kom tilbake, kunne han konstatere at insektene var borte. Men det var også utedoen.

TIDLØST: Edle Catharina har selv lagt stein på pipemuren. Det blå 1700-tallsbordet er kjøpt av en nabo. Skapet ble funnet i en bruktbutikk, mens smijernslyskronen er laget av en smed fra Voss.
TIDLØST: Edle Catharina har selv lagt stein på pipemuren. Det blå 1700-tallsbordet er kjøpt av en nabo. Skapet ble funnet i en bruktbutikk, mens smijernslyskronen er laget av en smed fra Voss. Foto: FOTO: Per Erik Jæger
SELVGJORT: Sengene i Gamlehytta har Nikolai snekret av furutømmer som er saget på deres eget mobile sagbruk. Tømmeret fikk de hente hos en nabo, som hadde noen flotte furutrær på tomta. I kassen til venstre for døren er batteriene til solcellesystemet i denne hytta.
SELVGJORT: Sengene i Gamlehytta har Nikolai snekret av furutømmer som er saget på deres eget mobile sagbruk. Tømmeret fikk de hente hos en nabo, som hadde noen flotte furutrær på tomta. I kassen til venstre for døren er batteriene til solcellesystemet i denne hytta. Foto: FOTO: Per Erik Jæger
KVALITET: De to køyesengene i Rudihytta har skap i midten og er laget av Aslak Slettemeås fra Morgedal. Foto: FOTO: Per Erik Jæger 
KVALITET: De to køyesengene i Rudihytta har skap i midten og er laget av Aslak Slettemeås fra Morgedal. Foto: FOTO: Per Erik Jæger 
VANDREFJØL: I mange år ble det arrangert strikkmotorregatta på Vorvatn, hvor det gjaldt å lage den raskeste farkosten med strikkmotor. Vinneren ble foreviget på en "vandrefjøl". Det gamle vepsebolet har ikke Edle Catharina hatt hjerte til å fjerne!
VANDREFJØL: I mange år ble det arrangert strikkmotorregatta på Vorvatn, hvor det gjaldt å lage den raskeste farkosten med strikkmotor. Vinneren ble foreviget på en "vandrefjøl". Det gamle vepsebolet har ikke Edle Catharina hatt hjerte til å fjerne! Foto: FOTO: Per Erik Jæger

Brukte 12 timer opp

Familien har forsøkt å gjøre livet litt enklere på hytta, blant annet ved å anskaffe en snøscooter. Den har vært til stor hjelp, men ikke første gang de skulle ta den i bruk. Da satte den seg fast gjentatte ganger på vei opp, slik at turen som vanligvis tar en halv time, tok hele 12 timer. Alle de tre barna var med, og det begynte å mørkne mens de slet med å få scooteren løs.

Interessert i lokalhistorie

Edle Catharina og Nikolai har vist stor interesse for historien om liv og virke i området. Edle Catharina har blant annet intervjuet den siste budeien som var på Fitjanstølen like i nærheten, og fått førstehåndskunnskap om driften av stølen. Hun har også lært om hvordan folk og fe nyttiggjorde seg av naturen. De siste fem årene har hun tatt opp igjen flere av tradisjonene og skrevet boken "Norges spiselige planter og bær". Hun leverer spiselige planter til flere av Oslos beste gourmetrestauranter.

– Klokken tre om natten måtte vi forlate våre to eldste sønner på fire og syv år. Vi pakket dem inn i en sovepose på scooter-tilhengeren og ga dem en pose Twist på deling. Deretter tråkket vi scooterspor den siste kilometeren i en halv meter snø med ettåringen i pulk. Plutselig hadde det gått ytterligere to timer, forteller Edle Catharina.

Det hører med til historien at yngstemann trøstet broren sin med at redningshelikopteret sikkert ville finne dem.

Tømmerhytte bygd av morgedøler

Det var den tidligere veterinæren i Kviteseid, Sigurd Sommerfeldt, som fikk satt opp hyttetunet. Han kjøpte hele 7800 mål på tvangsauksjon i 1923, og samme år begynte han å lete etter den perfekte plassen for å sette opp en hytte. Den plassen fant han ved et lite vann ved foten av Vornuten.

TILPASNINGER: Da gulvene skulle skiftes, kom snekkeren på noe lurt. Ved å ta litt av soverommet, fikk de et romsligere, mer anvendelig kjøkken med plass til et klaffebord. Lampen over bordet går på solenergi og er laget av Nikolai.
TILPASNINGER: Da gulvene skulle skiftes, kom snekkeren på noe lurt. Ved å ta litt av soverommet, fikk de et romsligere, mer anvendelig kjøkken med plass til et klaffebord. Lampen over bordet går på solenergi og er laget av Nikolai. Foto: FOTO: Per Erik Jæger
BRANNVERN: På gamle hytter må peisen vedlikeholdes grundig. I Gamlehytta måtte de bytte ut peisen, som var brannfarlig. Taket består av halvkløvninger med den flate siden opp. Det er lagt nytt tak utvendig.
BRANNVERN: På gamle hytter må peisen vedlikeholdes grundig. I Gamlehytta måtte de bytte ut peisen, som var brannfarlig. Taket består av halvkløvninger med den flate siden opp. Det er lagt nytt tak utvendig. Foto: FOTO: Per Erik Jæger

Han fikk med seg morgedølene Olav Bjaaland, sydpolsfareren, til å blinke ut tømmer og første kongepokalvinner i kombinert i Holmenkollen, Svein Sollid, til å lafte opp hovedhytta. I tillegg laftet Svein Sollid opp en dobbel utedo og et båthus, og flyttet tre små bygg fra området til tunet.

MONUMENT: Peisen i hovedhytten ruver godt i rommet. FOTO: Per Erik Jæger
MONUMENT: Peisen i hovedhytten ruver godt i rommet. FOTO: Per Erik Jæger

I 1976 ble hyttetunet Haugebu skilt ut fra hovedbølet og 10 år etter ble det solgt til familien Norman. Edle Catharina og Nikolai har fått satt opp to bygg, Rudihytta og Laugeburet. De har også erstattet utedoen som brant ned, og det gamle båthuset.

TRADISJON: Portalen på svalen til hovedhytta med flotte, utskårne detaljer. Da Laugeburet ble laftet opp, ble disse detaljene kopiert.
TRADISJON: Portalen på svalen til hovedhytta med flotte, utskårne detaljer. Da Laugeburet ble laftet opp, ble disse detaljene kopiert. Foto: FOTO: Per Erik Jæger
UTENDØRSBAD: Fra stampen, som varmes opp med vedfyring, ser man ned på Vorvatn. Sønn av tidligere eier husker ørreten her som stor og grov og rød i kjøttet. Ved Vorvatn ligger også båthuset med en 180 år gammel robåt.
UTENDØRSBAD: Fra stampen, som varmes opp med vedfyring, ser man ned på Vorvatn. Sønn av tidligere eier husker ørreten her som stor og grov og rød i kjøttet. Ved Vorvatn ligger også båthuset med en 180 år gammel robåt. Foto: FOTO: Per Erik Jæger
RUDIHYTTA: Da familien Norman kjøpte hyttetunet, var det satt opp to hytter, et bur og et skjul, samt båthus og utedo. Rudihytta er oppført i 1988 og ble laftet opp av en bekjent fra Valdres. Tømmeret hadde fått tørke i hele 10 år før det ble brukt. Foto: FOTO: Per Erik Jæger
RUDIHYTTA: Da familien Norman kjøpte hyttetunet, var det satt opp to hytter, et bur og et skjul, samt båthus og utedo. Rudihytta er oppført i 1988 og ble laftet opp av en bekjent fra Valdres. Tømmeret hadde fått tørke i hele 10 år før det ble brukt. Foto: FOTO: Per Erik Jæger Foto: FOTO: Per Erik Jæger
VED FRA EGEN SKOG: Nikolai trenger ikke å bekymre seg for at de skal gå tomme for brensel med det første.
VED FRA EGEN SKOG: Nikolai trenger ikke å bekymre seg for at de skal gå tomme for brensel med det første. Foto: FOTO: Per Erik Jæger