Arkitektur
Arkitekten tok hensyn til alt da skrivestuen ble tegnet
Han la inn solens bevegelse, vindretninger og ønsket utsikt da han tegnet prosjektet.
Et bygg hvor man stillferdig kan trekke seg tilbake, er kanskje noe mange drømmer om. Noen realiserer drømmen og bygger seg et kontemplasjonens tempel, eller bare et hjemmekontor.
På Costa Rica har det London-baserte arkitektkontoret Gianni Botsford Architects tegnet en skrivestue for en forfatter. Bygget består av to enheter; hoveddelen som er skribentens arbeidsværelse og en mindre del som huser nødvendigheter som soverom og bad.
Det hele er satt opp på en konstruksjon av tømmerstokker som løfter skrivestuen opp fra bakken, slik det er vanlig i dette mellomamerikanske landet.
Understellet, med sitt intrikate system av tømmerstokker, er imidlertid ikke bare et solid fundament for skrivestuen, men konstruksjonen har også estetiske kvaliteter. Den lar hele bygget gli inn i skogen rundt.
Og fra sjøen nedenfor strømmer det en sval bris gjennom glassdørene i fasaden og fyller byggene med letthet.
De er plassert slik i forhold til hverandre, at begge drar nytte av den svale sjøbrisen som strømmer innover land.
- Det var et drømmeoppdrag å få lov til å designe et slikt sted. Skape et samtidsprosjekt med tydelige linjer og en moderne estetikk, men samtidig være bevisst på den lokale tradisjonen og materialbruken, forteller Gianni Botsford til klikk.no.
Sted for en bokelsker
Stedet er enkelt innredet, der det ligger innimellom avokado-, mango- og cashewtrær.
Når man går inn i hovedbygget, forstår man hva det hele dreier seg om. Dette er et sted for en forfatter og hans bøker.
Nesten midt inne i rommet står et piano og langs den ene siden står forfatterens skrivepult.
Veggene er fylt med flere tusen bøker.
Et rom for intellektet. Og kontemplasjonen.
Trapesformede bygg
De to bygningskroppene har begge fått sitt særegne utseende. De har trapesformede skall, med takene som fortsetter ned på to av sidene. På de to andre sidene er det store glassfasader med skyvedører, som er vanlig på disse breddegrader.
Trapesformen er bevisst brukt for å skape optimale forhold for ventilasjon, solinnfall og utsyn. Men også for å begrense innsynet fra omkringliggende bygninger.
Fra avstand kan endene av de to byggene fornemmes som bokrygger.
Sol, vind og utsyn styrte plasseringen
Arkitekten forteller at frem til i dag er mye av arkitekturen i Karibien kopiert fra California og den spanske kulturen.
Gianni Botsford Architects ønsket imidlertid å sette sitt varemerke på konstruksjon, med bruk av det siste innenfor tekniske hjelpemidler.
Blant annet har man brukt programvare hvor arkitekten har lagt inn solens bevegelse, rådende vindretninger og ønskede synsvinkler. Ut i den andre enden har det kommet en optimal plassering av bygningene.
I tillegg til disse forholdene, var det et premiss fra forfatteren at ikke et tre skulle røres.
Ekoarkitektur
Hele bygningen er på drøye 200 m2 med de to boligdelene og passasjene i mellom dem. Hovedbygget setter et avtrykk på litt over 70 m2, mens sovedelen har et areal på drøye 30 m2.
Alle trematerialene som er brukt kommer fra lokale leverandører, og med prosjektet ønsket Botsford å revitalisere den lokale bygningskulturen og -arven.
- Men ved å sammenføye dette med moderne designteknikker, har vi skapt en ekoarkitektur som setter et avtrykk som påvirker sine omgivelser minimalt, forklarer Botsford.
Les også:
En arkitektonisk perle av en barnehage
På jakt etter gode interiørideer? Du finner dem i Inspirasjonsguiden
Denne saken ble første gang publisert 21/10 2014, og sist oppdatert 28/04 2017.