Arkitektur i London
Tilbygget du ikke ser på avstand
Huseieren ønsket et diskret, juvellignende studérkammer.
For mange boligeiere kommer det en tid hvor behovet for større areal blir aktuelt. Noen velger å gi tilbygget den samme utformingen og arkitekturen som det opprinnelige bygget, mens andre reiser et tilbygg som oppleves som et tydelig, formmessig brudd.
Disse huseierne i London ønsket seg et tilbygg som var diskret og som lignet en juvel.
Huset ligger ved bredden av Regent's Canal i den nordlige delen av sentrale London, og for å bevare den private sfæren, ønsket arkitektene Gianni Botsford Architects at tilbygget ikke skulle synes fra den andre siden av kanalen.
- Vårt mål var derfor å "dematerialisere" tilbygget opp mot den eksisterende, hvite fasaden, men samtidig skape et distinktivt interiør, forteller Gianni Botsford til klikk.no.
Og usynlig ble tilbygget virkelig. Særlig om kvelden er det vanskelig å fornemme den transparente boksen. Kun når det sitter mennesker inne i den, vil man forstå at det faktisk er et tilbygg.
Glassboks
Usynligheten har arkitektene skapt gjennom bruk av tynt, isolerglass, limt sammen med klart silikon. Det har gitt en konstruksjon som ser ut til å forsvinne inn mot fasaden.
Det hele blir som en glassmonter på en utstilling, bortsett fra at dette langt fra er en statisk fremstilling. Det er et studérkammer for barnas lekselesing på dagtid og for de voksnes kontemplasjon på kveldstid.
Glassboksen lever døgnet rundt. Om dagen og kvelden fylles den med menneskelig liv, om natten er den lyssatt og spiller sammen med omgivelsene og skaper en usynlig forlengelse av det tradisjonelle, engelske townhouse-et.
Leserom og bibliotek
Tilbygget er på knappe 7,5 m2 tilsammen, fordelt på drøye 6 m2 på et leserom og litt over én kvadratmeter på bibliotek.
Står man inne i det, gir det imidlertid et større inntrykk, noe som først og fremst skapes av den utviskede grensen mellom rom og omgivelser. Glassrammen trekker hagen og himmelen inn og summerer opp et volum som nesten letter fra bakken.
Og dette forsterkes av det hvite interiøret, som er bygget opp med Corian i vegger, tak, gulv og møbler. Konstruksjonen fremstår derfor som et vektløst legeme, bare holdt fast til bakken av tyngden i byggets eleganse.
Nedsenket i bakken
Glassboksen er senket ned i bakken, og det innebærer at bordet i leserommet går i flukt med hagen utenfor. På den måten kan man stå i det tilgrensende kjøkkenet og se rett gjennom tilbygget ut i kanalen som renner i eiendommens ytterkant.
- Så når man går inn i rommet fra kjøkkenet, får man inntrykk av at gulvet danner sittebenkene. Det reduserer også tilbyggets fotavtrykk i hagen og gjør at de som sitter inne i leserommet nærmest blir usynlige fra kanalen, legger Botsford til.
Viktig lyssetting
Et viktig element i det nye tilbygget er lysbruken. Botsford forteller at lyssettingen blant annet er brukt for å redusere inntrykket av å sitte i en mørk boks om kvelden.
- Ved å belyse glassboksen både innenfra og utenfra omdannes glasset til virtuelle gardiner om kvelden og gjør tilbygget nesten ugjennomsiktelig.
I det hele er det skapt en stemning i tilbygget som har vært som en magnet på barna i huset. Glassboksen var opprinnelig tiltenkt foreldrene, men barna har okkupert det, dog under det tydelige premiss at arbeidsplassen skal være tom når de forlater den.
- Tilbygget har blitt det nye samlingsstedet for en familie på fem, avslutter Botsford.
Les også:
Sjekk hva arkitektene gjorde med det trange og mørke huset
Huset i Ski fikk helt nye muligheter med tilbygget
På jakt etter gode interiørideer? Du finner dem i Inspirasjonsguiden
Denne saken ble første gang publisert 12/10 2014, og sist oppdatert 28/04 2017.