Arkitektur i Skottland

Arkitekten mener dette huset er en selvmotsigelse

- Det eneste som er fast er horisonten.

LANGSTRAKT: Dette huset ligger på den skotske vestkysten og ligger ovenfor en fjordarm. Det er brukt lokal skifer og lerk som ytterkledning.
LANGSTRAKT: Dette huset ligger på den skotske vestkysten og ligger ovenfor en fjordarm. Det er brukt lokal skifer og lerk som ytterkledning. Foto: FOTO: Andrew Lee
Sist oppdatert

Skottland har nære relasjoner til Norge, først og fremst kulturelt, men også landskapsmessig er det mye gjenkjennelse. Deres forblåste kystlandskap kunne like meget vært Vestlandet. Og som i Norge, setter landskapet sitt preg på arkitekturen.

Ved bredden av Loch Dunvegen, på øya Skye, nordvest i Skottland, har det skotske arkitektkontoret Dualchas Architects tegnet et hus som strekker seg langs en åsrygg. Arkitekt Daniel Bär beskriver den som en selvmotsigelse, fordi her skulle det egentlig ikke ligge noen bygning. Det klimatiske tilsier ikke det.

- Det eneste som er fast er horisonten, forklarer han overfor klikk.no.

"Ideen om en motsigelse er ikke bare en påminnelse om den isolerte beliggenheten og mysteriet i denne, men også om den tydelige utfordringen det innebærer å bo i et slikt klimatisk drama", uttalte han til nettstedet Dezeen da disse portretterte prosjektet.

Vokst opp fra en ruin

Det lå en gammel ruin der allerede da arkitektene ankom stedet, men den fikk ligge og danner inngangen til huset. Og den gamle stien som ledet opp til ruinen har fått et nytt sluttpunkt.

- Huset ligger på kanten av klippene, høyt over sjøen. Det gir på en måte den gamle stien et fornemt endepunkt, beskriver Bär.

PANORAMA: En flaske god whisky, to glass, en varmende ovn og et panorama. Mer skal ikke til for at livet skal kjennes godt.
PANORAMA: En flaske god whisky, to glass, en varmende ovn og et panorama. Mer skal ikke til for at livet skal kjennes godt. Foto: FOTO: Andrew Lee
SKIFTER: På den ene langsiden er det brukt lokal skifer som kledning. Lerk er brukt som kledningen på takløftet.
SKIFTER: På den ene langsiden er det brukt lokal skifer som kledning. Lerk er brukt som kledningen på takløftet. Foto: FOTO: Andrew Lee

To bygningsvolumer

Arkitektenes utfordring var hvordan de skulle nærme seg det forblåste landskapet over innsjøen. Løsningen ble to bygningskropper, den ene er lukket mens den andre åpner seg mot omgivelsene.

Den første bygningen inneholder alle funksjonene som blant annet kjøkken og bad, mens den andre er reservert for opphold.

- Samlet skaper de en bygning som både skaper ly og avsondrethet, men som samtidig åpner seg opp mot omgivelsene, forteller Bär.

En opplevelse av panorama

DRAMATISK: Beliggenheten opp på en åsrygg, ovenfor en fjordarm, i et nakent landskap, skaper en tydelig spenning mellom bygg og omgivelser.
DRAMATISK: Beliggenheten opp på en åsrygg, ovenfor en fjordarm, i et nakent landskap, skaper en tydelig spenning mellom bygg og omgivelser. Foto: FOTO: Andrew Lee

Man ankommer huset nedenfra, fra sjøsiden, og i det åpne landskapet kan bygningen sees på lang avstand. Ved første øyekast reiser den seg som en liten mur mot det monumentale, skotske kystlandskapet.

Men etter hvert som man beveger seg inn i landskapet og nærmer seg huset, skifter proporsjonene. Nå er det bygningen som overtar hovedrollen. Men ikke før man trer inn i huset utløses spenningen mellom bygg og landskap, og man kommer inn i et åpent rom med en glassfront som favner hele landskapet.

- Stedets topografi gjør det mulig å oppleve hele landskapets panorama gjennom vinduene, beskriver Bär.

Forskyvninger i lengde og høyde

I det horisontale planet er bygningskroppene forskjøvet i forhold til hverandre, noe som gir huset en bevegelse. Men også i det vertikale planet er det forskyvninger, og det skaper noen tomrom som arkitekten har fylt med glass.

HØNER OG BAD: Bygningskroppene er forskjøvet i forhold til hverandre, noe som skaper intime nisjer i rommene på innsiden, som her fra badet hvor hønene avlegger en visitt.
HØNER OG BAD: Bygningskroppene er forskjøvet i forhold til hverandre, noe som skaper intime nisjer i rommene på innsiden, som her fra badet hvor hønene avlegger en visitt. Foto: FOTO: Andrew Lee

- På den måten fornemmes disse tomrommene innefra huset og de fungerer som åpninger ut mot omgivelsene.

I tillegg til lysinnfallet fra disse mellomrommene faller det også lys inn i byggets sentrum, mellom lange dragere som løper i hele bygningens lengderetning.

Robust materialbruk

Mens terrenget og omgivelsene har definert bygningskroppene og deres plassering, ønsket arkitektene å understreke husets formspråk med en spesifikk materialbruk.

Den utvendige kledningen er en variasjon av lerk og lokal skifer, som flyter sammen i et tiltalende nyansert formspråk.

RENT: Den hvite interiørfargen bygger opp om de rene linjene innvendig. Betong er valgt som gulvbelegg.
RENT: Den hvite interiørfargen bygger opp om de rene linjene innvendig. Betong er valgt som gulvbelegg. Foto: FOTO: Andrew Lee
MINIMALT: Det er lett å bruke ordet minimalistisk på interiøret. Fordi kjøkkenet er lagt inne i husets dybde, uten vinduer, er det skapt lysinnfall gjennom taket.
MINIMALT: Det er lett å bruke ordet minimalistisk på interiøret. Fordi kjøkkenet er lagt inne i husets dybde, uten vinduer, er det skapt lysinnfall gjennom taket. Foto: FOTO: Andrew Lee

Innvendig fremstår huset enkelt og renskåret, med et polert betonggulv som løper gjennom hele huset.

STOR BOLTREPLASS: Huset ligger tilbaketrukket på den store eiendommen som grensen ned mot fjordarmen.
STOR BOLTREPLASS: Huset ligger tilbaketrukket på den store eiendommen som grensen ned mot fjordarmen. Foto: FOTO: Sean Edwards

Den ene langsiden er fullstendig kledd med glass, mens baksiden nesten er lukket, med et unnselig inngangsparti som på ingen måte avslører hva som er innenfor.

Ifølge Daniel Bär er det å bo også definert av stedet man velger for sitt hus.

- Denne boligen søker et svar på hvordan livskvalitet kan uttrykkes gjennom arkitektur og fysisk konstruksjon. Selvmotsigelsestanken, som er uttrykt gjennom spenningen mellom den enkle bygningskroppen og det dramatiske landskapet, er ikke bare en påminnelse om stedets mystikk og isolasjon, men også en tydeliggjøring av den sjeldne muligheten det er å kunne bo på et slikt sted, som til syvende og sist er byggherrens valg. Og i den konteksten blir bygningen bare en ramme, forteller Bär og stiller følgende retoriske spørsmål:

- Hvor mye bygning trenger man for å bebo et sted?

Husets grunnflate er på 115 m2.

INNORDNET LANDSKAPET: Den langstrakte bygningskroppen er lagt godt ned i landskapet.
INNORDNET LANDSKAPET: Den langstrakte bygningskroppen er lagt godt ned i landskapet. Foto: FOTO: Stephane Toussaint

Les også:

En hytte for alle årstider

Bygget huset i bro over en bekk

På jakt etter gode interiørideer? Du finner dem i Inspirasjonsguiden

NEDSUNKET: Huset ligger der som en plattform man kan skritte rett ut på.
NEDSUNKET: Huset ligger der som en plattform man kan skritte rett ut på. Foto: FOTO: Stephane Toussaint
PLANSKISSE: Plantegningen viser tydelig hvordan bygningskroppene er forskjøvet i forhold til hverandre og skaper spennende nisjer i hvert rom.
PLANSKISSE: Plantegningen viser tydelig hvordan bygningskroppene er forskjøvet i forhold til hverandre og skaper spennende nisjer i hvert rom. Foto: ILLUSTRASJON: Daniel Bär

Denne saken ble første gang publisert 19/09 2014, og sist oppdatert 28/04 2017.

Les også