Moderne arkitektur

Herlig norsk trearkitektur i Bangkok

Moderne trearkitektur i vinden.

ØKT FOKUS PÅ TRE: TYIN tegnestue Arkitekter er blant flere unge norske arkitekter som har tegnet og bygd mye i tre. Bildet viser biblioteket i Min Buri i Bangkok, tegnet av  TYIN tegnestue. Et av de viktigste prinsippene i prosjektet var bruken av lokale og gjenbrukte materialer.
ØKT FOKUS PÅ TRE: TYIN tegnestue Arkitekter er blant flere unge norske arkitekter som har tegnet og bygd mye i tre. Bildet viser biblioteket i Min Buri i Bangkok, tegnet av TYIN tegnestue. Et av de viktigste prinsippene i prosjektet var bruken av lokale og gjenbrukte materialer. Foto: Foto: Pasi Aalto
Sist oppdatert

Fokus på å bruke andre materialer enn tre de siste tiårene, har gjort at vi har mistet minst én generasjon trearkitekter og ingeniører. Derfor må vi bygge opp kompetansen på nytt, uttalte Harald Landrø ved NTNU til forskning.no tidligere i sommer.

Pasi Aalto, prosjektleder for TreNova i NTNU uttalte samtidig at det er et tankekors å se på de tusen år gamle stavkirkene som holder stand. Han nevner også de mange gamle tømmerhusene som er intakte og attraktive bolighus den dag i dag.

Større variasjon

- Tre er et fantastisk materiale på svært mange måter. Det er lett, sterkt, mykt, fleksibelt og varmt. Vi har vært eksperter på tre i Norden siden vikingetiden, men fokuset flyttet seg nok i stor grad over på «nye» materialer som armert betong på 1930-tallet, glass og stål var på mange måter 90-tallets mantra blant mange arkitekter. Ny teknologi har åpnet for bruk av tre på helt nye måter. I dag er det en større variasjon og tre har gjenfunnet sin plass som vårt naturlige utgangspunkt.

Det sier arkitekt og stipendiat Torbjørn Tryti (33) ved fakultet for arkitektur og billedkunst, NTNU til klikk.no.

Studenthytte: Aarhønehytta på Åtollen i Selbu kommune, som i sin helhet er gjennomført som dugnadsarbeid av studenter ved NTNU, fikk tidligere i år utmerkelsen årets trebygg. Den utvendig kledningen er av tettvokst fjellgran, mens takbord og vannbrett er av kjerneved av furu.
Studenthytte: Aarhønehytta på Åtollen i Selbu kommune, som i sin helhet er gjennomført som dugnadsarbeid av studenter ved NTNU, fikk tidligere i år utmerkelsen årets trebygg. Den utvendig kledningen er av tettvokst fjellgran, mens takbord og vannbrett er av kjerneved av furu. Foto: Foto: Aarhønehytta H.M. Aarhønen

Unge trearkitekter

Ny undervisning, teknologi og strømninger i tiden pekes på som mulige forklaringsfaktorer til at tre i dag har fått en revitalisering. Studentene har i hvert fall fått øynene opp for materialet.

Eksempelvis har Aarhønehytta på Åtollen i Selbu kommune, som i sin helhet er gjennomført som dugnadsarbeid av studenter ved NTNU, fått utmerkelsen årets trebygg utdelt av Treteknisk og Byggeindustrien.

Her er det utvendig kledning av tettvokst fjellgran, mens takbord og vannbrett er av kjerneved av furu. Disse materialene er ikke overflatebehandlet, og vil få en grå patina med tiden.

Innvendig er det benyttet granpanel og furufiner som kledning. Når det gjelder trelasten, bortsett fra furufiner, er dette handlet fra sagbruk innenfor en radius av 120 kilometer fra byggetomta.

Deilig materiale

Lars Johnsgård Jensen, student ved bygglinjen på NTNU og ansvarlig med å koordinere byggingen av Aarhønehytta synes det foregår mye spennende med bruk av tre som materiale. I byggebransjen er det en tendens gjennom flere år med vektlegging av bærekraftig arkitektur. Mens tradisjonelle byggematerialer som stål og betong har et betydelig karbonutslipp, er treverk regnet som karbonnøytralt, sier Jensen.

Eksempler på unge arkitekter som er dyktige med tre er TYIN tegnestue Arkitekter som har fått mange priser og stor anerkjennelse internasjonalt. Andre lovende unge arkitektkontorer er eksempelvis Brendeland & Kristoffersen, Atelier Oslo, Tuvalu arkiteker , Taktil arkitekter og Hus og Heim.

Johnsgård Jensen mener ny kunnskap om hvordan man bruker tre kan gi store muligheter. Dette er spennende også for en byggstudent. Treverk er jo lett tilgjengelig. Det gir muligheter for å bruke kortreiste materialer fra nærområdet, som er gunstig i et miljøperspektiv. Dette har vært en viktig faktor for oss når vi har bygget Aarhønehytta.

Anneks i Kebony: Dette annekset er tegnet av Tuvalu arkiteker og er kledd i Kebony. Annekset er satt opp ved en hytte i Fredrikstads skjærgård.
Anneks i Kebony: Dette annekset er tegnet av Tuvalu arkiteker og er kledd i Kebony. Annekset er satt opp ved en hytte i Fredrikstads skjærgård. Foto: Foto: Bjørn Inge Karlsen
Mange muligheter: TYIN tegnestue Arkitekter har tegnet og bygd mye i tre. Her et herlig naust som ligger på Aure.
Mange muligheter: TYIN tegnestue Arkitekter har tegnet og bygd mye i tre. Her et herlig naust som ligger på Aure. Foto: Foto: Pasi Aalto
HUSET SOM LETTER: Arkitektene Geir Brendeland og Olav Kristoffersen tegnet huset som en treboks som hviler på seks smekre A-formete søyler. Massivtreboksen er produsert av Moelven Massiv Tre. Det unge arkitektfirmaet har også tegnet en femetasjers boligblokk i tre i Trondheim.
HUSET SOM LETTER: Arkitektene Geir Brendeland og Olav Kristoffersen tegnet huset som en treboks som hviler på seks smekre A-formete søyler. Massivtreboksen er produsert av Moelven Massiv Tre. Det unge arkitektfirmaet har også tegnet en femetasjers boligblokk i tre i Trondheim. Foto: Foto: Geir Brendeland
Norsk tre: Atelier Oslo har tegnet flere bygg i tre blant annet Lanternen som er en konstruksjon som overdekker et uterom i Langgata, Sandnes. Utgangspunktet var å ha en overdekning som kunne brukes i mange forskjellige sammenhenger, fra konserter og torghandel til en uformell møteplass i byen. Lanternen var et Norwegian Wood prosjektet, i forbindelse med kulturåret i Stavanger og Sandnes 2008.
Norsk tre: Atelier Oslo har tegnet flere bygg i tre blant annet Lanternen som er en konstruksjon som overdekker et uterom i Langgata, Sandnes. Utgangspunktet var å ha en overdekning som kunne brukes i mange forskjellige sammenhenger, fra konserter og torghandel til en uformell møteplass i byen. Lanternen var et Norwegian Wood prosjektet, i forbindelse med kulturåret i Stavanger og Sandnes 2008. Foto: Foto: Atelier Oslo

Naturlig å bruke

Tryti i Taktil Arkitekter bekrefter også det økende fokuset på arkitektstudiet. Både NTNU, AHO (Arkitektur og designhøyskolen i Oslo) og ved de danske skolene.

- Dette henger nok også sammen med en undervisningstrend hvor forsøk og bygging i fullskala i økende grad brukes som en pedagogisk metode. Tre er da et naturlig materiale å ty til, god tilgang, ikke for dyrt, mange gode egenskaper og er lett å bearbeide, sier Tryti.

Han understeker likevel at det selvsagt hele tiden har vært noen svært dyktige arkitekter som også har brukt tre på en forbilledlig måte og som har hengt seg på den nye utviklingen, men det ligger nok noe i tidsånden, tror Tryti.

Les også:

Her ligger landets mest eksklusive hytter

Kledd for høyfjellet: Denne hytta er tegnet av Taktil Arkitekter og er kledd i osp både utvendig og innvendig. På denne hytta er osp valgt av flere årsaker; ute er den værbestandig og får en fin overflate når den gråner. Den fliser heller ikke og kan minne litt om selskinnspels. Dessuten god å ta på og sitte inntil.
Kledd for høyfjellet: Denne hytta er tegnet av Taktil Arkitekter og er kledd i osp både utvendig og innvendig. På denne hytta er osp valgt av flere årsaker; ute er den værbestandig og får en fin overflate når den gråner. Den fliser heller ikke og kan minne litt om selskinnspels. Dessuten god å ta på og sitte inntil. Foto: Foto: Sveinung Bråthen

Gunhild laftet drømmehytta selv

Her selges hyttene tre ganger så raskt som ellers i landet

Denne saken ble første gang publisert 30/11 2013, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også