Arkitektur
Dette huset svever
Huset ble satt på søyler for ikke å etterlate avtrykk.
Arkitektur handler om å skape en god opplevelse innenfor en funksjonell ramme. Boligen skal oppfylle eiernes behov samtidig som den skal gli inn som et element i omgivelsene. Dette samspillet gir mulighet for en formmessig utfoldelse som kan gi spennende resultater.
Men det nyskapende ligger ikke nødvendigvis i et omfangsrikt formuttrykk, men kanskje like meget i en utpreget nøkternhet.
Dersom bygget i tillegg er basert på en økologisk grunntanke, med et minst mulig avtrykk som mål, får det kvaliteter som løfter det ut av den generelle bygningsmassen.
Denne boligen på veiløse Veierland i Vestfold er et slikt bygg. Kun tynne pilarer løfter bygget opp fra bakken, som har forblitt urørt. Selv en einebusk, som lett hadde måttet bøte med livet på en gjengs byggeplass, har fått stå, der den nærmest kjælent kryper opp mot husets ene langvegg.
Innadvendt
Huset ble ferdigstilt i 2011 og har en grunnflate på 120 m2, som er lagt rundt et atrium. Og det er inn mot dette rommet huset åpner seg, nærmest i en innoverskuende, kontemplativ bevegelse.
- Det signaliserer ro og forsterkes av at det åpne området i seg selv ikke betjener noen funksjon, noe som gjør atriumet til et rolig, urørt sted, forklarer arkitekt Reiulf Ramstad overfor klikk.no.
Uten avtrykk
Huset er plassert på toppen av en bergrygg, men likevel uten at det eksponeres mot horisonten. Det sørger blant annet den omkringliggende barskogen for. Den har fått lov til å stå urørt. Til og med inne i atriumet står vegetasjonen igjen, nærmest som en protest. Men er det noe dette huset ikke oppfattes som, så er det som en demonstrasjon. Tvertom. Det smyger seg inn blant vegetasjonen, og med sine tynne søyler er det nesten som huset svever over bakken, uten å etterlate avtrykk.
- Dette inntrykket understrekes videre med en homogoen overflate av mørkt tre, noe som gir huset et dempet uttrykk og gjør det nesten usynlig, utdyper Ramstad.
Rommene samlet i funksjoner
Det kan hevdes at naturen i sitt mangfold signaliserer en uorden, men går man nærmere innpå den opplever man en stringenthet. Og i denne konteksten finner huset sin naturlige plass. Det utfordrer hverken terrenget eller vegetasjonen. Det bare står der med sitt rake, enkle formuttrykk på sin lille bergknaus og gjør ingen fortred.
I så måte hviler det en verdighet over huset. Den gjenfinnes også innendørs, og forsterkes ved at rommene er ordnet etter funksjon.
- Funksjonene er samlet i batterier som etterlater resten av volumet klart og oversiktlig, forklarer Ramstad.
Utstrakt vindusbruk
Husets sterke rektangulære form understrekes gjennom den tydelige og linjære vindusbruken. Vinduene stykker opp bygningskroppen samtidig som de skaper en transparens som binder huset sammen, og samtidig forsterker vinduene fornemmelsen om byggets letthet.
På en av sidene er det skåret ut et rektangel som leder rett inn til atriumet og understreker det transparente.
Den samme bruken av rektangulære åpninger gjenfinnes i inngangspartiet. På avstand ser man ikke annet enn en trapp som leder inn i et stort, rektangulært hull. Noe som understreker byggets enkle og likefremme formuttrykk.
Les også:
Dette huset er bygget som en by
Slik tegnet arkitekten sitt eget hus
Derfor får norske arkitekter internasjonal anerkjennelse
På jakt etter gode interiørideer? Du finner dem i Inspirasjonsguiden
Denne saken ble første gang publisert 27/09 2013, og sist oppdatert 29/04 2017.