Sjekk Oslo-familiens svenske hyttedrøm

Strømstad er et flott område for nordmenn å ha hytte. Det går som en lek på gode veier å kjøre fra Oslo og ned til skjærgårdshyttene i Bohuslän, like utenfor Strömstad. Under to timer bruker du til den svenske sommerdrømmen.

Det var denne gode tilgjengeligheten, venners anbefaling, og ikke minst de gunstige tomteprisene i Sverige som var årsaken til at arkitket Tim Resen i Puls arkitekter som relativt nyetablert arkitekt i 1997 kunne investere i 1,4 mål tomt og en hytte på nesten 140 kvadratmeter.

- Jeg så potensialet med det samme. Tanken var at hytta skulle ta opp i seg høydeforskjellene på tomta, bevegelsen i terrenget, og jeg ville at lyset skulle strømme opp gjennom alle rom og soner, sier Tim Resen som blant annet er kjent for hytter i Hemsedal og villaer i Holmenkollenområdet.

I 1997 kom den ferske arkitekten som en lett nervøs byggherre til det svenske plankontoret med en rekke dispensasjonsønsker fra reguleringsbestemmelsene i mappen. Kort tid etter kom han ut igjen, svært lettet. Alle fritaksønskene hans ble innfridd uten innsigelser. De svenske myndighetene så altså med blide øyne på at det kom ny arkitektur inn i dette klassiske hytteområdet.

Moderne arkitektur

Som nybakt hytteeier ble han også tatt godt imot av sine nye naboer. - Det at vi la vekt på moderne arkitektur i et område dominert av tradisjonelle 50-, 60- og 70-tallshytter ble sett på som positivt, sier Resen. Den sølvgrå hytta med sin karakteristiske, spisse profil er etter noen år blitt et landemerke for mange som ferdes i området, til tross for at den er godt tilbaketrukket fra veien, og ligger i ly av en bratt bergskrent. Hovedhuset til venstre sett forfra er den mest oppsiktsvekkende bygningen i anlegget. I første etasje kombineres stue og kjøkken, og rett over disse to sonene svever et luftig galleri.

Det har et barnesoverom til hver sin side. Bakveggen inn mot berget er laget av glass. Det betyr at kveldslyset og naturen får komme inn i hytta bakfra, noe som av og til gir en magisk stemning i rommet. Stigen opp til galleriplatået er også arkitektens eget verk. Den kan skyves sidelengs, slik at den åpner for en fleksibel bruk av dette viktige allrommet rett mot sjøen. Den 22 meter lange aksen, eller siktlinjen, fra doen på den ene siden og tvers gjennom hytta innvendig, er også en attraksjon.

En tilsvarende siktlinje går ute, langsetter terrassene i front av bygningen. Om sommeren kan eierne åpne både skyvedørene og vinduene mot sjøen. Dørene er 3,30 meter brede og 3 meter høye, og når alle åpnes, oppheves nesten skillet mellom ute- og inneområdene.

Soverom med utsikt

Annekset har også en original form. Første etasje inneholder foreldresoverom med havutsikt og utgang til terrasse på bakkeplan. Rett over troner et kombinert sove- og arbeidsrom. Det har direkte utgang til en raus takterrasse. I tillegg til å være et utmerket sted å sole seg og slappe av på, fungerer dette nivået som et springbrett på veien opp til toppen av den blankskurte bergskrenten rett bak hytta.

- Fra denne toppen ser vi Hvalerøyene på norsk side av grensen, og i motsatt retning skimter vi Strømstad. Herfra ser vi også de værutsatte havstrekningene som vi bruker mye til kajakkpadling og flere typer seilbrett. Vi er ute på sjøen selv om det blåser litt, og det er ikke få ganger vi har gått på snørra i vannet når vinden har nærmet seg stiv kuling. Golftilbudet i og omkring Strømstad gjør området ekstra attraktivt for nordmenn. Fra Resens hytte er det kort vei til blant annet en utmerket golfbane.

Kompleks bygning

Han berømmer innsatsen til byggmester og tusenkunstner Helge Johnsen. - Han klarte å reise disse enkle, men likevel komplekse bygningene samtidig med at deler av familien oppholdt seg her. For hvert steg han tok i byggeprosessen, flyttet vi etter og ferierte i de rommene han ferdiggjorde.

Les også:

Sjekk Snøhetta-arkitektenes private hytte Sjekk Snøhetta-arkitektenes private hytte

Gunhild Momrak fra Fyresdal laftet sin egen hytte på 15 kvadratmeter

Sjekk det frekke tilbygget på hytta i Hedalen

Dette besøkssenteret på Trollstigen har en helt rå arkitektur

Denne saken ble første gang publisert 10/09 2013, og sist oppdatert 30/04 2017.