Norsk arkitekt bygde riad i Marrakech
Er dette fremtidens byggeskikk i Norge?
- Ettersom vi i Norge nå bor tettere og tettere, tror jeg vi vil se stadig flere atriumløsninger også hjemme, sier arkitekt Knut Hovland.
Mange nordmenn drømmer om en fritidsbolig i utlandet, og for mange er drømmen om et sjarmerende krypinn under varmere himmelstrøk blitt virkelighet. Få tar fantasien like langt som den norske arkitekten Knut Hovland, partner i Tupelo Arkitekter. Mens han arbeidet med å finne et hus i Marrakech til en velbeslått kunde, fant han et hus til seg selv i samme slengen.
Men hva slags hus er egentlig dette?
Vi er i en riad, et typisk arabisk hus, bygget som en firkant med et åpent rom i midten. Her får sansene hvile fra ståket i Marrakechs gater og smug.
- Å komme inn i riaden blir som å se seg selv. Du har ikke lenger kontakt med omverdenen. Det er en veldig innadvendt arkitektur, sier Knut Hovland.
Alle yttervegger vender mot nabohus eller gateløp. Uansett hvor du befinner deg, har du bare utsikt til ditt eget hus.
- Hvilke kvaliteter ved riaden er det man med fordel kan benytte også i Norge?
- Opplevelsen av å være skjermet. En riad er i praksis et atriumhus som stenger omverdenen ute og heller åpner seg mot et uterom i midten. Ettersom vi i Norge nå bor tettere og tettere, tror jeg vi vil se stadig flere atriumløsninger også hjemme.
- Hvilke grep har du tatt med deg fra Norge og hit?
- Vi har fjernet nesten alle fargene. Det er nok et typisk skandinavisk trekk, og i hvert fall noe marokkanerne legger merke til. Kombinasjonen av detaljrike ornamenter og dempet fargebruk synes jeg gir prosjektet en moderne karakter.
- Hva bør en være klar over før en begynner på et rehabiliteringsprosjekt i Marrakech?
- Glem millimeterpresisjon. Her er det mer pluss minus ti centimeter som gjelder. Dessuten er prosessen her mer organisk. Det dukker opp ting underveis, ting blir ikke som man først hadde tenkt. Og når du er ferdig, må du sørge for at stedet ikke står tomt, men at du faktisk bruker stedet og gir noe tilbake til lokalsamfunnet, sier den norske arkitekten.
Utsmykkede hulrom
En utrangert riad er ikke noe standard rehabiliteringsprosjekt. Murene er på opptil én meter tykke, så det er ikke bare å rive ned en vegg og smelle opp en ny. Da er det bedre å grave.
- Det gjelder å bruke tykkelsen for å utnytte volumet. Derfor har vi skapt hulrom i veggene. Du kan godt si vi har jobbet litt som Karius og Baktus.
Da grovarbeidet var gjort, var de bare halvveis. Vi befinner oss i den orientalske kultursfæren, og det ville være synd ikke å la seg inspirere av utsmykningstradisjonene på stedet. Både vegger og gulv er diskret, men rikt dekorert.
Sansene får ikke hvile helt likevel.
- Det ble mer dekorert enn planlagt, selv marokkanerne synes det er mye dekor her. På den annen side er det nesten ikke farger. Det gjør inntrykket roligere, og mer moderne.
Og populært.
Det begynte som et fritidsprosjekt, men ble snart mer om mer business. Nå er stedet kjent som P'tit Habibi, og drives stedet som et hotell for folk som er ute etter noe spesielt.
- Utgangspunktet var aldri å leie ut, eller å drive et hotell. Men etter at vi ble oppført på nettstedet Mr. and Mr. Smith, tok det litt av. Siden kom vi i Wallpapers byguide. Nå må jeg booke tre måneder i forveien om jeg selv skal bo her, sier Hovland.
Avstanden til Norge er stor, men kanskje ikke så stor som kontrasten skulle tilsi.
- Marrakech er det nærmeste man kommer langt vekk, mener Hovland.
Arkitektur for ørkenklima
- Kontrastene er enorme her, mellom mennesker og levesett, men også mellom dag og natt. Dette huset er tilpasset et klima med store temperaturforskjeller, forteller Hovland.
Veggene er av mur, så på de heteste dagene er det naturlig å trekke inn i de innerste rommene der det er svalest. Når temperaturen synker er det mest aktivitet i peisestuen - det eneste rommet med oppvarmingskilde.
Ellers foregår mye av hjemmelivet ute, oppe på taket. Herfra kan man skue forbi sitt eget hus - la blikket gå seg vill i over Medinaens (gamlebyen) labyrintiske struktur, og til slutt la det slappe av på Atlasfjellenes glitrende topper.
Man må riktignok kjøre et stykke før man kan spenne på seg skiene, men Hovland føler at han har et slags hytteliv likevel.
- Livet her er litt som på hytta. Ting går saktere, og man har mer tid til hverandre.
Les også:
Denne tapeten lenker til porno
Rekkehuset i Groruddalen ble totalforvandlet
