Dette minihuset deles av to familier

Det begynner å bli trangt om plassen i byene rundt om i verden. Selv i "lille" Oslo, som blir for småbyen å regne mot mange andre storbyer, planlegger man aktivt hvordan man kan få klemt inn flere hus og leilighetsbygg der det går an, og utnyttet tomrom mellom andre bygg til nye boliger - såkalt innfill-arkitektur.

Få steder er kanskje pågangen etter hus og boliger så påtrengende som i Japans hovedstad, Tokyo, hvor millioner av mennesker skal bygge og bo på det som - i forhold til det enorme folketallet - er et relativt lite område. Resultatet er kreative hjem og en unik arkitektur som har satt Japan på kartet som et av de mest nytenkende stedene i verden når det gjelder hus, boliger og interiør. Og dette huset er i følge design- og arkitekturnettstedet Dezeen et godt eksempel på nettopp dette:

Dobbelt-hus på minitomt

Da to unge familier kom til arkitektene hos Hiroyuki Shinozaki Architects var oppgaven denne: Tegne en tomannsbolig som skulle fungere som hjem for begge familiene - og det på en tomt som bare målte 161 m2, og lå i et tett bebygget område av Tokyo.

- I forhold til dette prosjektet lå utfordringen både i å skape et hjem som skulle fungere ikke bare for én, men to hele familier, men også i det å skape en følelse og illusjon av mer plass enn det man egentlig hadde til rådighet, forklarer arkitekt Hiroyuki Shinozaki til designnettstedet Arch Daily.

Løsningen arkitektene kom frem til var å dele huset i to ulike deler, som begge skulle benyttes av begge familier og tilfredsstille ulike bobehov.

Dette er betong på sitt kuleste

Se hvor mye spenst betongveggene gir til huset.

Den smaleste delen av huset, som faktisk er så smal at man kan berøre begge vegger samtidig når man står oppreist, huser kjøkken, baderom, garderober og et lite soverom, mens den noe bredere delen av boligen inneholder flere soverom og oppholdsrom.

- Huset er ikke - som man kanskje er vant med fra andre tomannsboliger - delt likt mellom to familier, som i bunn i grunn lever separat og adskilt fra hverandre, forklarer Shinozaki.

- Lange korridorer i hver av de tre etasjene deler huset inn i to ulike halvdeler, som sammenlagt inneholder nok rom og plass til begge familiene.

Droppet dører

I et forsøk på å maksimere lys og romfølelse bestemte arkitektene seg tidlig for å droppe innvendige dører i den smale tomannsboligen.

- "Hullene" som forbinder de ulike rommene med korridorene er åpne og uten dører, forklarer arkitekt Shinozaki til design- og arkitekturnettstedet Inhabitat.

- Det er på mange måter en unik løsning på en tomannsbolig, hvor to familier kommer og går, og former en relasjon til hverandre gjennom måten rommene og boligen er oppdelt på.

Bygget luksushus under bakken

Designbolig eller bunkers? Bli med inn og avgjør selv.

Den smaleste delen av huset, som også er den høyeste, måler i underkant av to meter i bredden. Da sier det seg selv at lukkede dører ville bidra til å gjøre den i utgangspunktet trange plassen enda smalere og mørkere.

- I stedet for dører gjør "hullene" i veggene mellom rom og korridorer at beboerne kan kommunisere med hverandre fra forskjellige deler av huset.

Annonsørinnhold

Dette er årets lekreste festkjoler

Deler på rommene

I K-House, som arkitektene har kalt Tokyohuset som stod ferdig i 2011, har man fokusert på å skape oppholdssoner, plassert i den bredeste delen av huset, som hver familie disponerer mer privat, og fellessoner, i husets smaleste del, som deles mellom begge familiene.

- Huset fungerer på grunn at det viktige samspillet mellom privat og felles, forklarer Shinozaki.

Den smale korridoren, som bare måler 1,8 meter i bredde, men er hele 9 meter høy, slipper med sine mange vinduer mye lys og luft inn i boligen.

- Fra utsiden tror jeg mange forventer at innsiden av den smaleste delen av bygget skal være både mørk og klaustrofobisk, forklarer arkitekten.

- Men de strategisk plasserte vinduene gjør at hele boligen har en lett og luftig følelse.

Derfor er dette en bokhylle-blemme

Sjekk hva stor bokhylle kan føre til.

Arkitekten forklarer at K House ikke bare er å regne for et godt eksempel på moderne design, men mener at måten man har klart å "dele" boligen til å fungere for to familier også kan være hvor fremtiden til Japanske bolighus ligger.

- Vi mener at måten vi har klart å skape et dupleks-hjem uten å benytte dele-vegger er unik, forklarer Shinozaki.

- Huset er svært arealeffektivt og har alle rom to familier måtte ha behov for, og kan på alle måter fungere som en prototype for samboing. Her bygges nærmiljø og samhold uten å ofre privatliv og egentid.

Vil ha hjem som er minimalistiske

I japansk arkitektur er en av teoriene om interiør at hjemmet skal fremme en livsstil basert på minimal enkelhet og selvrefleksjon. Denne teorien kommer godt til syne i denne boligen, som er så rå og minimal i interiør og utsmykking at det nok blir i meste laget for de fleste.

- Hele denne boligen er et godt eksempel på japansk minimalisme, beskriver designnettstedet Dezeen.

Interiøret domineres av røff grå betong. Møbler er holdt til et minimum, og bare det absolutt mest nødvendige får plass.

Dette kan løse boligkrisen i byene

Boligen ønsket i Langes gate i Oslo er 3,6 meter bred.

- Tanken bak er til dels at hus skal være funksjon før form, men også at materialene seg selv er vakre og bør få lov til å være det i sin naturlige tilstand, forklarer nettstedet, som understreker at dette ofte er tilfellet i japansk arkitektur.

Så selv om denne ekstremt smale og minimalt innredede boligen kan virke stram og kald på oss nordboere, er dette slett ikke uvanlige forhold for huseiere i den japanske hovedstaden.

Les også:

Dette smarte mini-huset koster mindre enn en ny bil

Her finner du de kuleste interiørbildene

Mini-leilighet: Her bretter man ut rommene når man trenger dem

Slik utnytter du hver milimeter i boligen

Denne saken ble første gang publisert 30/09 2012, og sist oppdatert 30/04 2017.