Passivhus
Energibesparende hus er på full fart inn i boligmarkedet
Innen 2020 skal alle nye norske boliger gå på sparebluss.
I takt med utviklingen ute i Europa skyller det en bølge av miljø- og energivennlige boliger inn over fedrelandet. Heltrehus helt uten spiker og lim er en ting, men enda sterkere vil satsingen på passivhus bli i tiden fremover.
- Ditt neste nye hus blir ganske sikkert et passivhus. Målet til regjeringen et at alle norske boliger innen 2020 skal bygges etter denne energibesparende passivhusstandarden.
De bruker bare 25 prosent av den energi som dagens tradisjonelle boligmasse bruker, sier kjedeleder Raymond Myrland i utbyggeren Mesterhus til Bonytt.no
Passive tiltak gir stor gevinst
Grunnen til at denne typen hus kalles passivhus er at de bruker forebyggende tekniske, engibesparende tiltak som ekstra isolasjon, ekstra tetthet og varmegjenvinning, sier Myrland.
Prisbelønnet for nyskaping
Fra juli 2010 ble det innført energimerking av boliger. De sytten husene i Rudshagen får energimerke A. Dette er høyeste karakter slikt hus kan få - og prosjektet som vi viser her er allerede blitt prisbelønnet av Boligprodusentenes Forening.
Mange gode grunner
- Det er god grunn til å ta passivhussatsingen alvorlig, mener Myrland. Energien til å drifte alle norske bygninger utgjør førti prosent av landets totale energibruk. Og privatboligene er den største gruppen hus vi har, og den har til nå økt mest i sitt energiforbruk.
Pioner-innsats
- Både forskere og arkitekter regner passivhus som det mest miljøvennlige og konstnadseffektive enkeltiltak som kan redusere klimagassutslippene, utdyper arkitekt Carl H. Graff i Spor Arkitekter til Bonytt.no
Trenger ikke fjernvarme
Spor utviklet Rudshagenboligene sammen med arkitekt Hans Dahl i OBOS, og han opplyser til enova.no at energibehovet i disse boligene vil bli så lavt at det ikke er gunstig med fjernvarme.
Bærekraftige boliger
I tillegg til de privatøkonomiske fordeler vil en vellykket passivhussatsing også gjøre oss mindre avhengige av fossilt brensel. Dette er gunstig hvis det skulle oppstå en internasjonal energikrise, mener arkitekt Carl H. Graff.
Kubisk er perfekt
- Kjernen i prosjektet er at vi dyrket den kubiske husformen. Den reduserer arealet av yttervegger og tak, noe som er optimalt for passivhus. Kubeformen minimaliserer varmetapet samtidig med at bygget blir arealeffektivt, sier Graff i en e-post til Bonytt.no
Er dette Norges mest miljøvennlige hus?
Flere norske arkitekter har selv tatt initiativ til å bygge seg passivhus. En av dem er arkitekt Stein Stoknes, prosjektleder i Futurebuildt. Det ligger på Skøyen i Oslo og omtales som hovedstadens første passivhus, og regnes av mange som et av kongerikes miljøvennligste boliger. Her er blant annet veggtykkelsen 52 cm og huset er uten kuldebroer.
Bare gode erfaringer
- Vi har bodd i dette huset i to år, og har bare positive erfaringer. Det eneste jeg har litt trøbbel med er solfangeren, sier byggherren til bonytt.no
Håp for de fleste
Stoknes mener at passivhus vil komme i mange slags former og størrelser - og det er mulig å lage passivhusstandard av den eksisterende boligmasse også. Du kan til og med komme et stykke med et gammelt sveitserhus hevder han.
Er passivhusene rundt hjørnet ?
Forskningsdirektør Kim Robert Lisøe i Sintef Byggforsk sier til bonytt.no at passivhusstandarden kan og bør innføres allerede i 2015.
For å få til dette er det viktig med et omfattende opplysningsarbeid, i tillegg til å utvikle kompetanse, teknologi og produkter.
Passivhuset er konkurransedyktig på pris
- Det er i hovedsak to typer byggherrer vi møter. Noen som ikke ser helt vitsen med å spare energi, og en annen gruppe som er interessert i en miljøvennlig, fremtidsrettet bolig, sier seniorforsker Anne Gunnarshaug Nilsen i Sintef Byggforsk til bonytt.no.
- Og de siste spør gjerne om passivhuset er dyrere å bygge enn et tradisjonelt bygget hus. Til det er svaret at dette avhenger hva du sammenlikner med. Sammenlikner du med et nytt, tradisjonelt hus med oppvarming basert på grunnvannsvarmepumpe og vannbåren varme i alle gulv kan det godt hende at passivhuset kommer ut som rimeligst, sier eksperten.
Tetter for tilfeldige energitap
Det andre folk lurer på er om ikke passivhus oppleves som for tette.
- Til det er det å si at riktig nok er passivhusene laget tette for å spare energi, men de har både et ventilasjonsanlegg som skifter ut luften kontinuerlig og vinduer som kan åpnes. Det store clouet med passivhus er nettopp det at de utelukker tilfeldige energitap, sier Gunnarshaug Lien.
Tromsø, Melhus og Røyken går i front
Det finnes allerede passivhus i Tromsø-området og ferdighusleverandøren Norgeshus reiser for tiden en pioner passivbolig på Melhus ved Trondheim. Og i Røyken er landets største byggefelt med 29 passivhus eneboliger under bygging.
Hva er et passivhus?
På spørsmål om hva et passivhus egentlig er ga forsker i Sintef Byggforsk Tore Wigenstad Aftenposten følgende definisjon:
- Passsivhuset er et hus som ikke trenger et aktivt oppvarmingssystem. Det er rett og slett så godt isolert med tykke vegger, tykke tak og gode vinduer at det ikke trenger å varmes opp i det hele tatt. Huset skal være helt tett.
Passivhus.no har også tydelige forklaringer på hva passivhus er.
Ventilasjon i rør i stedet for vinduslufting
Eksperten understreket at ny friskluft pumpes inn i boligen gjennom et ventilasjonssystem i stedet for som tidligere; gjennom trekkfulle vinduer og vegger. Denne løsningen gir en passe høy og jevn innetemperatur.
Skjerming mot solen
Ulempen er at passivhus kan bli i varmeste lager på hete sommerdager. Da er det bra om huset har mulighet for god gjennomlufting, ventilasjon - og ikke minst en effektiv solavskjerming, konkluderte Wigenstad.
Tre myter om passivhuset
Etter å fulgt byggenæringens konferanse Passivhus 2011 med hundrevis av deltagere oppsummerte redaktør Kristian Owren i Fargemagasinet noen av de myter som er tilknyttet passivhuset:
Myte 1. Passivhus blir for varme om sommeren.
Superisolering, meget god lufttetthet og høyeffektiv varmegjenvinning har i praksis ingen innvirkning på husets sommerkomfort. Det viktige er at man plasserer vinduer slik at de gir effektiv utlufting. Det kan også være fordel med termisk masse, for eksempel en vegg i betong.
Myte 2. Det er for komplisert å bygge passivhus.
Passivhus er ikke mer kompliserte enn andre hus. Ufordringen ligger i å følge beskrivelsene til dem som har prosjektert boligen.Passivhus stiller med andre ord større krav til at byggearbeidene utføres korrekt.
Myte 3. Passivhus er for dyre å bygge - og hva med eldre bygninger?
Det er ikke dyrt å bygge passivhus, det er en lønnsom investering som vil betale seg over tid, hevder fagfolk.
Og Enova støtter både konvertering av eldre bygg til passivhusstandard og til oppføring av nye passivhus.
Ifølge Tor Helge Dokka i SINTEF kan man regne med en merkonstnad på kr 1000 per kvm. for leilighetskompleks og yrkesbygg - og noe mer for eneboliger.
Er passivhusene den beste løsningen?
Samtidig med at passivhusbølgen vokser er det dukket opp kritiske røster.
Blant annet har arkitektgruppen Gaia som i en årrekke har arbeidet med miljøvennlige boliger stilt spørsmål ved passivhuset som enerådende standard.
- Vi mener passivhuset ikke er den eneste farbare veien å gå mot miljøvennligere boliger. Å satse på bare denne ene hustypen kan medføre et stivbeint og autoritært regelverk på byggebransjens premisser, noe som igjen kan sperre for andre måter å tenke lavenergibygg på, sier arkitekt Rolf Jacobsen i Gaia arkitekter til bonytt.no
- Vi vil påpeke at det fortsatt hersker endel usikkerhet tilknyttet kvaliteten på inneklimaet i passivhusene.
Se mer om passivhus i den norske standard for passivhus og den internasjonale passivhusbasen.
Les mer:
Se over 1000 inpirerende interiørbilder
Denne saken ble første gang publisert 11/08 2011, og sist oppdatert 29/04 2017.