Vi assosierer ofte vakre omgivelser med betydningsfulle mennesker

Har du tenkt på at boligen og nabolaget rundt deg har stor påvirkning på livskvaliteten din?

Et tak over hodet er nemlig ikke nok. De fysiske omgivelsene rundt oss spiller også inn.

- Assosiasjonene som bygninger skaper forteller oss ikke bare noe om hvem andre er, men også hvordan vi oppfatter oss selv, forklarer Åshild Lappegard Hauge, seniorforsker ved Sintef Byggforsk.

Hun har, sammen med Aslak Fyhri og Helena Nord, vært redaktør for boka i Norsk Miljøpsykologi – mennesker og omgivelser, som omhandler hvordan våre omgivelser påvirker oss. Fagfeltet spenner fra psykologi til samfunnsgeografi, arkitektur og helsefag.

I et av kapitlene i boka, har Hauge og Eva Magnus beskrevet hvordan boligens beliggenhet, materialer, arkitektonisk stil og interiør gir assosiasjoner om hva slags liv og sosial status beboerne har.

Også boligens beliggenhet, utforming og materialer kan bety noe for trivselen din.

I jakten på drømmeboligen er det mye som skal klaffe. Dette er det første du bør spørre om på visning.

Sosial klasse

Mennesker assosierer ofte vakre fysiske omgivelser med betydningsfulle mennesker, og leser omgivelsene som utsagn om menneskers og organisasjoners verdi og sosiale klasse.

- Jeg er opptatt av hvordan boligen påvirker en beboergruppes verdighet, og hvordan den påvirker hvordan vi ser oss selv. Denne kunnskapen kan vi bruke for å hjelpe fram vanskeligstilte grupper i samfunnet. En bolig som beboeren assosierer med et verdig, normalt og godt liv kan være en hjelp for å sette i gang andre positive prosesser i forhold til psykisk helse, sosialt nettverk og jobb, opplyser Hauge.

Representerer trygghet

Oddvar Skjæveland er faglig leder i Mellomrom arkitekturpsykologi. Han er utdannet organisasjonspsykolog med doktorgrad i miljøpsykologi fra Universitetet i Bergen og Göteborgs Universitet. Han er enig i at arkitektur og boligens utforming har veldig mye å si for vår trivsel.

Fordi boligen representerer trygghet i flere betydninger.

En bolig gir grunnleggende trygghet i form av å ha et sted å bo, samt økonomisk trygghet og at du ikke kan bli kastet ut av et leieforhold.

- Ikke minst er det trivsel knyttet til å forme boligen selv og vi nordmenn er verdensmestre i å pusse opp, mener Skjæveland.

«Base camp»

Psykologen ser på boligen som en «base camp» for så mye.

- Boligen er en «base camp» for våre venner og våre nettverk. Ved å invitere venner hjem får du en anledning til å vise fram boligen din.

Han forteller at hjemmet som sosial arena har forandret seg i vår moderne tid. Folk «stikker ikke bare innom» lenger, nå møtes vi mer i inviterte anledninger.

Ikke minst er boligen en «base camp» for paret og familien.

Men det skjer endringer her også. Antall single husholdninger øker. Ifølge SSB utgjorde husholdninger med én person 41 prosent av husholdningene 1. januar 2014. De som bor alene, finner vi først og fremst i utkantkommunene og i store byer - da særlig i sentrale deler av byene.

- Dette tallet er veldig høyt, men det betyr ikke at alle de er single. Det er også mange som lever i særboerskap, understreker Skjæveland.

Bolig som investeringsobjekt

Mange flytter ofte og da fungerer hjemmet som en midlertidig «basecamp». Dette har også et økonomisk aspekt. Nordmenn ser på boligen som et investeringsobjekt.

- Men med flytende rente har dette en høy risikoprofil. Nordmenn bruker mye penger på oppussing, men de fleste ser på oppussingen som investering, ikke forbruk.

Det er også noen faktorer som kan true boligen. Om naboen nekter å hugge treet, kan et nybygg falle med 100.000 kroner i verdi.

- Dette er bakgrunnen for mange nabokrangler, men det de fleste glemmer er at en pågående konflikt med naboen også kan senke boligverdien – og selvsagt bokvaliteten, understreker Skjæveland.

Bolig som trivselsfaktor

Folk flytter oftere enn før og de er aktive i å bruke boligen som en trivselsfaktor.

Folk er målrettet og instrumentelle i forhold til kjøp og salg.

- Man ønsker utbytte av egenkapital og det kan skje ting i familiesituasjonen som gjør at man kan gå opp i verdi og boligstrøk. Det kan være at man skifter jobb og dermed sosial klasse – som igjen betyr at man kan «gå opp» i strøk og verdi. Folk er ikke passive, derimot svært aktive, mener Skjæveland.

Åshild Lappegard Hauge refererer til en studie hun i samarbeid med Arnulf Kolstad, utførte i 2007:

Gjennom intervjuer fant forskerne at mennesker leser informasjon om andres personlighet og smak, interesser, livsfase, sosial status og relasjoner gjennom boligens lokalisering, eksteriør og interiør. Områder og bygninger kan skape skiller og definere «andre» fra oss.

Hun forteller at forventninger om bokvalitet endrer seg over tid. Disse forventningene kan være kulturelt bestemt, eller kan variere etter klasse, alder, kjønn og livsstil.

Interessert i arkitektur, interiør, boligmarked, rengjøring eller hage? Følg Klikk Bolig på Facebook.

Denne saken ble første gang publisert 16/01 2016, og sist oppdatert 30/04 2017.