Slik beholder du husets sjel

Magasinet Lev Landlig har samlet ti gode råd til deg som ønsker å utbedre et gammelt hus, uten å miste husets sjel på veien.

Det er for eksempel ofte lurt å bruke de samme teknikkene som ble brukt da det først ble bygget. Mose kan fortsatt fungere godt som isolasjon.

Man kan også oppnå godt inneklima uavhengig av boligens alder.

Se alle tipsene nederst i saken.

Bygningsantikvar Fredrik Jensen veileder huseiere som står overfor slike utfordringer. Han er opprinnelig snekker og har spesialisert seg på eldre hus.

Han sammenligner oppussing av gamle hus med sminke:

- Dette fremhever ditt utseende og din personlighet. Tenk deg at det er andre som legger denne sminken, og at du ikke blir fornøyd. Du føler deg fremmedgjort. Makeupen gir deg en look som ikke er «deg».

- Tenk deg at det ikke går an å få bort sminken, at du må gå med den ute blant folk mens du registrerer hvordan andre får et annet inntrykk av deg enn den du er og vil fremstå som. Slik har mange hus det, forklarer han.

Oppussing av gamle hus

Jensen mener man bør ha disse tre momentene i bakhodet før man går i gang med oppussingen:

1. «Bo deg inn». Slik møtes dine behov og husets kvaliteter. Gode materialer eldes vakkert. Dårlige forfaller.

2. Karakter. Kvalitet. «Sjelen» er det ved huset som appellerer til deg. Gamle hus har gode gener. Det er derfor de har overlevd.

3. Råd fra fagfolk er ofte anbefaling av egne produkter. Mye er bra, men ikke nødvendigvis riktig for ditt hus.

Les flere råd på hans nettside Byggvernlosen.no.

Du finner også mer informasjon om økonomiske støtteordninger nederst i denne saken.

Reparer heller enn å kaste!

Her finner du inspirasjon.

Mange tror at alt som er slitt må skiftes ut. Dermed kastes ofte originaldeler som kunne blitt bevart ved hjelp av enkel restaurering, som tjener både huset og lommeboka.

Et gammelt hus med sjel og patina er en ikke-fornybar ressurs.

I tillegg til den estetiske og antikvariske verdien er et gammelt hus ofte satt opp på en måte og av materialer som er ment å vare.

Ta tiden til hjelp og søk kunnskap før du setter i gang. Reparasjon med tilsvarende kvalitet og teknikk har mer for seg en utskiftning til noe som er mindre holdbart og mindre miljøvennlig.

I tillegg unngår du å tilføre noe som kan gjøre skade på huset ditt. Det er også en mulighet for at du kan søke støtte til arbeid utført på denne måten.

Finn konkret informasjon og inspirasjon på nett: Oppistua, Bygg og bevar, Gamle trehus og Ressurssenteret.

Fryser du?

Finn ut hvor trekk og varmelekkasjer stammer fra.

Finn ut hvor trekk og varmelekkasjer stammer fra. Det er rimeligere å utbedre varmelekkasjer framfor å renovere hele huset, så ta deg en runde og lokaliser varmelekkasjene.

Eldre hus er bygd opp av diffusjonsåpne naturmaterialer. Blandes dette med diffusjonstette på feil plass, kan det oppstå problemer.

I gamle hus sørger den naturlige ventilasjonen gjennom yttervegger/tak, piper og vinduer for redusert risiko for fuktskader. Forholdsvis enkle isoleringstiltak kan redusere oppvarmingsbehovet betraktelig.

Sagmugg, flis og kuttspon er ofte brukt som isolasjon i gamle hus. Det finnes moderne isolasjonsmaterialer som er diffusjonsåpne, altså som puster.

Hos Riksantikvaren kan du lese om energisparing, og laste ned en veileder som heter Råd om energisparing i gamle hus.

Tenk på taket

Om mulig, forsøk å bevare takets opprinnelig form og stil.

Taket er svært viktig for helhetsinntrykket til et gammelt hus. Om mulig, forsøk å bevare takets opprinnelig form og stil.

Blir det nye taket overdimensjonert eller for lite, påvirker det uttrykket. Svarte, blanke tak er en effektiv tyv som stjeler sjelen til gamle hus.

Ofte er den gamle tekkingen mye bedre enn antatt, så det kan være verdt å undersøke kvaliteten grundig. 

Opprinnelig teglstein kan være like godt som nye plater eller sementstein. Har du ikke råd til ny teglstein på uthuset, sats på enkle bølgeblikkplater inntil videre.

Lurer du på hvor gammel teglsteinen din er, og om den kan gjenbrukes og vaskes? Les og lær av Norsk forening for bevaring av tegltak.

La vinduene speile husets sjel

Tenk deg derfor nøye om før du velger å bytte til nye vinduer.

Husk på at om gamle vinduer restaureres riktig, kommer du vel så godt ut av det både økonomisk og energimessig, og ikke minst estetisk.

Det sies at vinduene er husets øyne. Med andre ord er de ekstremt viktige for et hus. Gamle glass og rammer av håndverkskvalitet er som en antikvitet å regne.

Å bytte dem ut innebærer at helheten endres. Tenk deg derfor nøye om før du velger å bytte til nye vinduer. Det finnes dessverre en del skrekkeksempler der nyere vindustyper forringer estetikken i fasaden på eldre hus.

Det kan lønne seg å oppgradere de gamle vinduene. I mange tilfeller holder det å skrape bort løs maling og kitt, kitte opp på nytt og male med linoljemaling. Isolasjonsverdien kan økes ved å montere varevinduer på innsiden.

Les om å sette i stand gamle vinduer på Gamle trehus eller i boka «Gamle Vinduer» av Håkon Gøthesen. For kurs se Bygg og bevar og Ressurssenteret.

Prøv tradisjonsmaling

Linoljemaling og komposisjonsmaling er gode alternativer.

Tradisjonelle malingstyper som linoljemaling og komposisjonsmaling er svært gode alternativer til moderne maling.

Linoljemaling kan godt kan påføres utenpå oljemaling. En god løsning kan være å skrape løs gammel maling og male på nytt med flere tynne strøk linoljemaling av god kvalitet.

Over tid gir linoljemaling en karakteristisk matthet i overflaten, og har lang holdbarhetstid. Riksantikvaren krever ofte at det benyttes linoljemaling på verneverdige hus.

Komposisjonsmaling kan du lage selv, den er billig, miljøvennlig og vakker. Komposisjonsmaling kan også kjøpes ferdig.

Fram til cirka 1950 blandet malerne selv det aller meste av maling i Norge, og komposisjonsmaling ble ofte brukt på låver i innlandsstrøk. I Sverige lever fortsatt tradisjonen i beste velgående gjennom bruk av falurød.

Lær mer om maling av gamle hus på  Gamle trehus. Bli med på kurs i tradisjonell maling, sjekk for eksempel Bygningsvernsenteret på Røros.

Vern om vakre vegger

Mye av sjarmen sitter her.

Må du skifte ut kledning, bruk materialer som ligner de opprinnelige i kvalitet og dimensjon på huset ditt.

Skal du restaurere yttervegger på et gammelt hus så bytt kun ut de ødelagte eller råtne bordene, og erstatt utskiftet del med samme materiale, gjerne gjenbruksmateriale fra samme tidsperiode som eksisterende yttervegg.

Mange tror at en litt skakk og ujevn kledning på huset må byttes ut, men det er jo her mye av sjarmen sitter, og ikke minst kan kvaliteten fortsatt være god, selv om tiden har satt sine spor. Materialkunnskapen var stor i gammel tid! Med litt omsorg vil gamle materialer vare i mange tiår til.

Med standardmaterialer fra byggevarekjeder risikerer du å slette ut livet i den originale kledningen og frata huset sjelen før du vet ordet av det.

Kledning skåret på en måte som ikke følger standardmålene, men det opprinnelige i huset ditt, kan du få på bygdesaga.

Bevar original mur og puss

Ha bestillerkompetanse.

Ved restaurering av mur og puss, bruk håndverkere med kompetanse innen eldre mur- og pussteknikker.

En tradisjonshåndverker kan også gjøre at du kommer rimeligere ut.

Følg opp valg av originalt materiale og teknikk i utbedring. Reparasjoner kan ellers skape spenninger som skaper sprekker eller andre skader fordi materialene ikke har like stor evne til å bevege seg ved endring av temperatur og luftfuktighet.

De fleste må bruke håndverkere til dette, men det kan være greit å ha kjennskap til noen tommelfingerregler og ha bestillerkompetanse.

«Gode råd mur og puss» er et lettfattelig og konkret hefte som kan bestilles fra Fortidsminneforeningen.

Se dører og detaljer som verdifulle smykker

Tenk deg om før du bytter dem ut.

Reparer heller gamle dører, lister, stukkaturer og jernovner enn å kaste. Må de skiftes ut, bytt med opprinnelig kvalitet og teknikk.

Ta tiden til hjelp og søk kunnskap før du setter i gang. Mange kaster ut slitne tredører og erstatter dem med laminatdører.

Tenk deg om først, gamle dører og detaljer er håndverksprodukter som er tidkrevende å gjenskape, men ofte enkle å reparere. 

Gamle dører kan ofte være litt skakke. Men en dør skal være temmelig medtatt for at den ikke kan settes i stand, noe som kan være en enkel jobb å få rettet på av en kompetent håndverker.

Les Else Sprossa Rønnevigs bok «Gamle hus».

Ta vare på den gamle hagen

Gamle stauder kan kreve mindre stell enn nye.

I en gjengrodd, gammel hage er sjansen stor for at det er lagt ned mye omtanke, kjærlighet og mange arbeidstimer, i flere generasjoner. Dette er verdt å lete fram, pleie og ivareta. Ta deg god tid.

Det kan være nyttig å merke seg at gamle stauder og nyttevekster kan kreve mindre stell enn nye, i tillegg til at eldre genressurser bevares.

Om du skulle trenge påfyll til den gamle hagen, kan du gå i nabolaget på staudefriing for å finne planter som klarer seg i ditt område.

Gode nettsteder er Skog og Landskap og Plantearven.

På høsten arrangeres hagehistorisk marked på Ringsaker.

Søk kunnskap og fellesskap

Interessen er alfa og omega.

Ta deg god tid til å bli kjent med huset ditt, og søk kunnskap om håndverk og bygningsvern, før du kontakter en håndverker eller går til byggevarekjedene for å få råd.

Det aller sikreste er å gi den jobben du selv ikke klarer til en håndverker som kan og er interessert i gamle hus!

Å restaurere gamle hus handler om å balansere estetikk og funksjon, og interesse for det gamle er alfa og omega.

Og får du først denne interessen vekket er det stor sjanse for at du også får en sosial gevinst; det er nemlig mange andre i samme båt! Oppsøk andre som du vet setter i stand gamle hus, meld deg på kurs, og åpne huset for andre som vil komme og se.

På Bygg og bevar og på håndverkerlista hos Fortidsminneforeningen finner du de som kan gamle hus.

Her kan du søke støtte

Visste du at du kan få økonomisk hjelp?

Har du et gammelt hus er det viktig å gjøre grundig forarbeid før eventuell oppussing.

Her er svar på noen av spørsmålene som raskt melder seg.

- Kan jeg søke økonomisk støtte til istandsettelse?

Sett deg godt inn i hva bygningsvern innebærer, og du kan ha sjanse til å få midler fra kulturminnehold.

Søk kunnskap før handling, og hør ikke alltid på håndverkeren som jobber med moderne bygninger!

Hovedregelen er å reparere fremfor å kaste så langt det er mulig, med bruk av opprinnelig teknikk og materialer. Husk at påbegynt restaurering ikke støttes i etterkant.

- Hvor kan man søke støtte?

● Kommunale midler – sjekk med din kommune

● Fylkeskommunale midler

● Ta et tak – Norsk Kulturarv

● Kulturminnefondet 

● UNI – stiftelsen støtter tiltak som verner fortidsminner.

● Private legat og fond

● Riksantikvaren

- Hvordan skrive søknad?

Undersøk med finansieringskilden hva det er som vektlegges. Ressurssenteret for eldre landbruksbygninger tar på seg søknadsoppdrag som en betaltjeneste.

I tillegg holder de kurs og søknadsworkshop for istandsettelse av eldre hus på Landbrukshelga i Hurdal hvert år. På kurset tar du med deg bilder og info om objektet du skal søke midler til, og starter skrivingen under veiledning av Ressurssenteret.

Følg med på agroutvikling.no eller ressurssenterets Facebook-side.

Ressurssenteret for eldre landbruksbygninger tilbyr gratis befaring med tips og råd om tilskudd, istandsetting og sparring på ideer til ny bruk m.m. til eiere i Hedmark, Akershus og Østfold.

- Hvor kan jeg lære mer?

Gode nettkilder er Bygg og bevar, Maihaugen og Fortidsminneforeningen.

Litteraturtips:

● «Gamle hus» Else Sprossa Rønnevig

● «Gamle Trehus» Tore Drange, Hans Olaf Aanesen, Jon Brænne.

● «Tekking og kledning med emne frå skog og mark; frå den eldre materialforståinga» Jon Godal

● «Bæresystem i eldre norske hus» Jon Godal

● «Gode råd om …» En serie lettfattelige hefter fra Fortidsminneforeningen.

Denne saken ble første gang publisert 31/03 2015, og sist oppdatert 29/04 2017.