Når barna flytter ut:
«Hvor er alle sammen?»
Journalist og blogger, Lena Ronge (57), beskriver hvordan det føles når barna forlater redet og huset plutselig er stille.
Verdens mykeste teppe, kalte vi det. Det var selvfølgelig bare noe tull vi hadde funnet på for at barna ikke skulle krangle hver gang de skulle legge seg. Vi var én dyne i manko og det ble totalt krise hver kveld. Den samme ga seg hver gang.
Jeg hadde glemt alt dette.
Helt til i dag.
Knut og jeg var skikkelig forelsket. Jeg mener, skikkelig, skikkelig forelsket. Vi hadde ikke trodd at det kunne skje igjen. Og plutselig var vi som to fnisete ungdommer. Vi var ganske sikre på at vår kjærlighet var nok til å gjøre at alt ble fint. Alt skulle bli fint. Skikkelig, skikkelig fint.
Det var mens vi pusset opp stedet vi skulle bo i, at verdens mykeste teppe dukket opp. De tre yngste gutta var som Ole, Dole og Doffen. Min yngste ville gjerne ha dem på rommet sitt, dele alt med de to nye. Vi så på med blussende kinn, med magen full av forventning til alt det fine som skulle skje.
Gutta gikk fem på med teppet. Selvfølgelig gjorde de det, barn er lette å lure. En dyne i manko var ikke lenger problemet. Det var det myke teppet vi skulle hatt flere av. Verdens mykeste teppe.
Jeg hadde glemt alt dette.
Helt til i dag.
Årene har gått, mange ganger har jeg ønsket at alt bråket snart skulle være over. At slagverket på rommet over kjøkkenet ble stille, at våte håndklær ble hengt til tørk og svett gymtøy lagt til vask, at middagsbordet ble ryddet uten sure fjes.
Mange ganger ønsket jeg at vi ikke alltid måtte være ti mennesker til bords, at sommerferiene kunne være litt mindre masete, at det ikke kostet en halv million hvis vi en sjelden gang gikk på kafé. Mange ganger gledet jeg meg til det skulle være over og stille i huset. Mange ganger syntes jeg tiden gikk veldig sakte.
Lena Ronge (57)
Journalist og blogger. Bor i Oslo. Gift med Knut, har tre barn og to bonusbarn. Innlegget omhandler da hun og mannen Knut flyttet sammen i nytt hus med sine til sammen fem barn - og følelsen av tomhet etter at de har flyttet ut. Det ble først trykket på bloggen hennes tenktanken.no.
Jeg hadde glemt alt dette.
Helt til i dag.
Les også: Slik takler du tomheten når barna flytter ut
Det er over, ekko i huset. Slagverket er stille og håndklærne er der jeg hang dem i morges. Ingen leter etter gymtøy, ingen har vokst ut av langbuksene. Ingen begynner å grine over at vi sier de kan få beri-beri hvis de ikke spiser opp grønnsakene sine. Rommene står tomme, sengene oppredd, ingen snus på skrivebordet, ingen halvspiste pizzastykker med mugg under sengen.
Rundt middagsbordet sitter Knut og jeg. Vi spiser opp grønnsakene uten å mukke. Jeg rydder av bordet. Huset er som et par sko som er for store. Det er over, ekko i huset. Hvor er alle sammen? spør de voksne barna når de kommer på besøk.
Jeg går opp på de to tomme rommene. På den ene, tomme sengen ligger verdens mykeste teppe, pent brettet sammen.
Jeg tenker at tiden gikk altfor fort, at jeg glemte å nyte den, glemte å stoppe og kjenne etter. Jeg mener, kjenne skikkelig etter.
Jeg glemte å høre hva de sa, glemte å spørre hvorfor. Jeg glemte å lukte dem i nakken. Jeg glemte å nyte lydene av barnelatter, den deiligste lyden i verden.
Jeg trodde det skulle vare. Vare evig. Snakk om tosk. Jeg har verdens mykeste teppe rundt meg. Det er ikke mykt i det hele tatt.
Empty Nest Syndrome
«Empty nest syndrome» er ikke ansett som en medisinsk diagnose, men noe du kan lide av i en overgangsperiode der barna går fra å være barn til å bli voksne, og du sitter igjen med følelsen av ensomhet og tap.Foreldre ønsker normalt sett å oppdra barna til å bli selvstendige voksne, men ofte blir det følelsesmessig utfordrende når barna flytter ut, eller når de nærmer seg alderen for det.
Kilde: Psychology Today